Rock and roll er ikke bare musikk. Det er en egen sinnsstemning og livsstil. Siden 1984 har Backstreet Girls levert heidundrende boogierock med variert besetning, men alltid med Petter Baarli på gitar og primus motor. Denne høsten er også bandet nominert til å bli innlemmet i Rockheim. In Lust We Trust er bandets album nummer 16 og første utgivelse siden 2019. Med denne utgivelsen burde det ikke være tvil om deres plass på Rockheim og posisjon i norsk rock. Det er et helsikes tøft album hvor bandet byr på mer enn boogie.

Beef Chop Suicide slår det hele i gang med en lekende intro, herlig driv og salig blanding av boogie, punk og rock. Vokalist Bjørn Müller leverer en prestasjon som selveste Lemmy ville nikket anerkjennende til. En kul låt som gir en god forsmak av hva som kommer videre.



Waste Side Story er en mer tilbakelent rockelåt med bastante riff og velplasserte licks. Denne minner litt om vestkysten, Muscle Shoals og Lynard Skynard.

Albumets singel nummer to, Boogie Woman, er Backstreet Girls i sitt vante miljø. Boogie woogie til de grader, og jøye meg så det vugger.

Too Cool For You var første singel ut fra dette albumet. En sløy låt med mye balletak. Petter Baarli gyver løs på et skikkelig sørstats-riff som kan assosieres til ZZ Top, med sin sjel, twang og komprimerte fuzz. Bjørn Müller vrenger også sjela si så til de grader mot slutten.



Sister Satan tar oss med på en diabolsk reise innen bluesrock. Melodiføringen er mørk og crooneraktig, full av attitude med en narrativ tilnærming.

Norma Jean a.k.a Marilyn Monroe reiser stemningen opp et par hakk. Her viser bakgatejentene hvor latterlig bra samspilte de er. Med tidenes opptakt til et potensielt allsang-refreng er Baarli i sitt ess på gitar og det blir vanskelig å ikke vugge med.

Albumets tredje singel, Smoke, er en blueslåt som igjen tar oss ned på bakkeplan for en sigarett. Det trengs for det er fortsatt mer svett rock i vente.

Med et punktert riff kaster Rocky Lee oss inn på rocketoget igjen. En ganske rett fram og hardtslående komposisjon.

Not Sorry At All er noe av det kuleste jeg har hørt innen norsk rock på lenge. Dette er punkrock som smaker godt. Tøft riff, tøff melodi, tøff låt! Tuff, tuff, tuff.

Doomday Hell er siste akt for denne gang. Her svinger gutta innom tyngre hardrock for å gi albumet en velfortjent episk avslutning.

Oppsummert vil jeg si at bakgatejentene virkelig har truffet en nerve med denne skiva. Låtene er varierte og produksjonen er velbalansert. Backstreet Girls har gjennom fire tiår gitt puls til rocken, som flere ganger ble påstått død. In Lust We Trust er et solid og helhetlig album som beviser at Backstreet Girls er mer enn boogierock. De fortjener sin plass i Rockheim samt å bli nevnt i samme åndedrag som en av Norges genuine skatter innen rock and roll.