Haakon Ellingsen fra Oslo er en veteran i norsk musikkliv, med bakgrunn fra band som Last James, When og Gramophones. Han kalte seg Haakon på solodebuten Minstrel (Perfect Pop Records, 2001), som ble produsert av Kyrre Fritzner. Så brukte han andre artistnavn på tre plater. Han sang i 2015-20 på norsk.

Every Day The Weather's Changing er hans 3. engelskspråklige album på 4 år - alle produsert av Fredriktstad av Kyrre Fritzner og med hjelp av Lars Lundevall (deLillos) på gitarer og Jørn Christensen (Mercury Motors, CC Cowboys) på piano. Ellers trakterer Ellingsen og Fritzner en rekke instrumenter, spesielt med strenger. Og de korer aldeles fantastisk, slik John, Paul og George gjorde i Beatles. Musikken er viseinspirert pop med en del melankoli.

Det er hans beste album siden debuten! De fem første låtene er glimrende, fra den forsiktige starten med visa Oh Butterfly (en hyllest til hans lille sønn), til Rusty Morning (med symfonisk oppbygning), strengemagien på den fengende singlen Fields of Heather (med et medrivende banjoriff), den vakre, melankolske balladen Something So Great (en av flere låter med bouzouki) og den Beatles-inspirerte, småpsykedeliske Fire Engine Man.



B-sida av lp-en byr på perler som den sofistikerte Look Square In The Eye, den stemningsfulle The Text Message, poprocklåta The Melody (med Lundevalls elgitarsolo) og den fengende Ridiculing Me, som for meg er platas høydepunkt og byr på en lekker akustisk gitarsolo.

Haakon Ellingsen (57) har med Every Day The Weather's Changing nådd en ny karrieretopp. Et hat trick i god kvalitet! Kan vi håpe på et fjerde Fritzer-produsert album på rad, med utgivelse neste år?