Både i 2022 og i fjor ga Oslo-musikeren Haakon Ellingsen oss strålende plater som er spilt inn i Fredrikstad-studioet til produsent Kyrre Fritzner. Why Act As If Love Doesn't Exist er nesten like bra. Budskapet hans er et ønske om fred og kjærlighet i verden.

Typisk for platene hans er eksotiske instrumenter som irsk bouzouki, oud, chilensk charango, ukulele, indisk harmonium, fado-gitar og kalimba. Han er kanskje mest kjent som medlem av den psykedeliske popgruppa The Last James sammen med Lars Lillo-Stenberg, som han tidvis kan sammenlignes med. Dessuten spiller deLillos-gitarist Lars Lundevall her.

Litteratur har inspirert de to første sangene: den akustiske balladen Jump For Joy (Edgar Allan Poe) og den fengende Such A Lonely Man (Roald Dahl), som har et retro synthriff og temposkift. Everlasting Everly er en hyllest til Everly Brothers. Dette høydepunktet har også herlig banjoklimpring og koring.

Enda bedre er den slentrende, medrivende A Dream of Decency (som siterer Martin Luther King) og den personlige førstesinglen My Little Home. Dette er uimotståelig, oppfinnsom popmusikk med gode tekster.



Jeg har også stor sans for den fengende radiohitkandidaten Let's Go For The Roses og den velklingende Guess I'm Happy.

Det dystre coverbildet gir assosiasjoner til Black Sabbaths selvtitulerte debutalbum fra 1970.

Med Why Act As If Love Doesn't Exist har Haakon Ellingsen igjen gitt oss et knippe låter til glede for oss som liker vakker folk og popmusikk. Jeg anbefaler plata til folk som er fans av Sufjan Stevens, Ron Sexsmith, Midlake, Dungen og Fleet Foxes.