House of Protection er et relativt ferskt band. Som et utbrudd fra Fever 333 ønsket Stephen Harrison og Aric Improta å lage noe eget. «We couldn’t be at this point in our careers and be in a band that’s not our favorite band,» forklarer Improta og følger opp med at dette prosjektet skal være alt det de syntes var kult som kids, sammensydd til en sound.
For å sy sammen dette prosjektet tok de med seg ex-Bring Me The Horizon-medlem og produsent Jordan Fish, som har lagt sin sound over flere alternative band de siste årene, deriblant Poppy og Architects. Det at de har med seg Jordan Fish har i seg selv gitt mye drahjelp. Men klarer de å skille seg ut?

EP-en Outrun You All kom mot slutten av mai og følger opp fjorårets EP Galore. Utfordringen ved duoens filosofi - å blande sammen alt de liker – er at resultatet kan mangle egenart, men på Outrun You All er det solid overskudd og kule partier som minner om for eksempel The Prodigy. Med en blanding av intens spoken word-vokal, melodiske hooks – enten i form av vokal eller synth, elektroniske partier og skitten rock, holdes interessen intakt gjennom de 22 minuttene EP-en varer.

En kort intro setter i gang ballet og blir avløst av «Afterlife»’s første linje «This how I absolutely want to die». Den første låta setter sounden for de påfølgende låtene og er krydret av produksjonsgrep som er erketypisk Jordan Fish – vokalchops, tung gitar og elektroniske synther. Produsenten balanserer hårfint mellom å gjenta seg selv og å gjøre ting interessante – og faller litt i begge retninger. Om man har hørt litt på prosjektene han har deltatt i, så er det fare for at ting kan høres litt likt ut. Mye av det vi hører i Afterlife kan ligne på ting som tidligere er gjort i Bring Me The Horizons materiale, for eksempel amo og Post Human: Survival Horror.



Tempoet skrus opp noen hakk i «Godspeed» og her fokuseres det på melodiske hooks i refrenget, et herlig gitarparti før siste refreng. Det er god driv og sammensetningen av vers med rope-vokal og et mer melodisk refreng fungerer veldig bra. Dette skal vise seg å være tilfellet for også låta «I Need More Than This», som er hakket mindre melodisk, men i stedet balanseres med et kledelig synthriff som blir høydepunktet som gjør at man trekkes tilbake til låta.

Sammenligningen med The Prodigy blir aldri tydeligere enn i låta «Fire», som også blir den mest solide låta fra EP-en. Selv om teksten er noe vi har hørt tusen ganger før, i form av «gjør hva du vil, drit i hva andre synes», så gjør den jobben sin og passer til låta, som først og fremst fokuserer på å høres kul ut. Noen ganger er det nok, og her fungerer mixen av tung gitar, elektronisk driv og ropevokal optimalt.



Vi blir avløst av et velkomment avbrekk i form av elektroniske «Phasing Out», som også gir rom for gitarpartier, men er mer melankolsk enn tidligere låter. Låta fungerer bra som variasjon, for på siste låt «Slide Away» så har man blitt litt mett. Avslutningssporet blekner litt mot tidligere låter på EP-en som har gjort sakene sine bedre.

22 minutters er kort tid, så EP-en er med ett over. House of Protection fremstår som er friskt pust og briljerer på låter som «Fire» og «Godspeed». Spørsmålet er hvordan de i fremtiden gjør seg på en fullengder? Musikken er spennende, kreativ og har et voldsomt godt driv. Men er mangel på substans noe som gjør at det ikke strekkes seg like godt over 40 minutters som denne i overkant av 20 minutters seansen?

For Outrun You All har ikke dette spørsmålet så mye å si – det er en veldig bra EP som er lett å sette på igjen og igjen. Den vil treffe fans av energisk, moderne rock som ikke skyr sjangerblanding. Musikken har mange gode ingredienser, men føles mer som en kjempegod porsjon popcorn enn et måltid som virkelig setter seg under huden.

For nå er det mer enn nok.
Til neste utgivelse håper jeg å se en mer tilspisset videreutvikling av sound.