Foto: Tom Lund


Fredag 24. september slapp Zeromancer sin nyeste plate, Orchestra of Knives, deres første på hele åtte år. I den forbindelse har vi vært i kontakt med vokalist Alex Møklebust og bandets nye gitarist, Per-Olav Wiik, og hørt med dem hvordan det har vært og hvordan det nå er å være i Zeromancer.

Først og fremst, gratulerer med nytt album.

Alex: Tusen takk!!

Åtte år har gått siden deres forrige studioalbum. Kan dere fortelle oss om innspillingen av albumet og hvordan låtene ble til? Hva har inspirert dere?

Alex: Det er flere årsaker til at det har gått åtte år. Flere av oss er opptatt med andre prosjekter. Seigmen ga ut album og bok, Ljungblut to album, konserter mm. Det at Dan sluttet, satte bandet virkelig i tenkeboksen. Verden raste litt sammen allerede da. Skulle vi fortsette, eller bare si at nok er nok. Låtene var der og vi hadde allerede innspilt en versjon av Damned le Monde. Å spille live er jo hele drivkraften og uten gitarist er jo det uaktuelt. Hvordan skulle vi finne en som passet inn både musikalsk og på et personlig nivå? En som kunne passe inn i en gjeng som hadde spilt sammen i evigheter? Det var faktisk Dans forslag å prøve Per Olav. Det var jo perfekt! Bor i Tønsberg, passer inn på alle måter. Verdens beste fyr. Første øving sammen var det faktisk Per Olav som hadde full oversikt over låtene og det føltes som han alltid hadde vært med i Zeromancer. Det ga ny energi inn i bandet. Vi startet umiddelbart arbeidet mot et nytt album. Så all respekt til Dan som virkelig var en gentleman i denne prosessen. Nå er jo både Dan, Chris og Erik alltid en del av «familien" Zeromancer.

Kim og jeg begynte å utveksle ideer for mange år siden. Vi bestemte oss tidlig for at alle låtene skulle fungere som et band i øvingslokalet, før vi gikk i studio. Vi ville la programmering følge bandet og ikke motsatt. Bandet skulle være fundamentet. Per Olav sitt bidrag ga også et løft. Det var han som bl.a. kom med ny idé til refrenget på Damned le Monde. En låt vi alltid følte manglet noe etter første innspilling. Per Olav var med på å gi låten et stort løft. Vi har virkelig inspirert hverandre i denne prosessen. Ikke vært redde for å forandre på ting underveis og alltid åpne til forslag. Bare en uke før deadline gjorde vi helt om på en låt også. Vi har vært uredde, trygge på oss selv og klarte å nyte tiden i studio. Så inspirasjonen kom innenifra. Vi inspirerte hverandre på en måte vi aldri har gjort før.

Har nedstengingen pga corona påvirket innspillingen på noen måte? Eller hvordan har det vært for Zeromancer i den pågående pandemien?

Alex: Ironisk nok var det nesten covid som skulle til for å bli ferdig med dette albumet. Vi fikk tid og ikke minst ro. Vi har brukt denne perioden effektivt. Det har vært en katastrofal periode for kulturlivet. Mange har hatt det tungt både økonomisk og psykisk. Føler vi slapp billig unna i forhold til mange andre. Selv har vi håndtert dette bra synes jeg. Vi har vært igjennom noen stormer før og var kanskje mer mentalt forberedt enn mange andre. Spesielt yngre/nye artister har denne perioden vært ekstra tung. For ikke å snakke om venues, lyd og lydteknikere, crew og alle andre i kulturlivet.

Arbeidsprosessen denne gangen var fantastisk. Vi kunne ikke gjøre noe annet uansett, så fokuset ble 100%. Ingenting som distraherte oss. Alt var gøy og vi jobbet mer harmonisk enn noen gang før. Det var nok ikke lett for Per Olav i studio helt i starten. Kim og jeg har en helt spesiell arbeidsmetode etter 30 år sammen. For oss er det naturlig, men for Per Olav var det nok litt sjokk. Han var super forberedt på alt. Både spilling og sound. Så ombestemmer vi oss plutselig og vil at han skal spille noe helt annet, med helt annen lyd. Han tok utfordringen på strak arm og er fantastisk å jobbe med. Hele innspillingsprosessen med Orchestra of Knives har vært killer.

Per Olav: Som den nye må jeg si jeg var spent på hvordan prosessen i dette bandet var inn mot en innspilling. Når jeg kom inn var mye av skisser og demoer allerede på plass, sånn jeg hørte det. Men du verden så mye mer det har blitt jobbet med. Og man har jo helt klart hatt mer tid til å jobbe med albumet også, og for oss gjorde det at vi kunne ta en ekstra runde innom øvingslokalet og jobba frem basisen i låtene. Det er lett for at man sitter i hvert sitt studio og kaster ideer over nettet og setter sammen. Men nå fikk vi også kjenne godt på hvordan spille det live, før vi gikk inn i studio. Og som gitarist er jeg jo opptatt av hvordan løse dette på scenen også, så det var veldig nyttig for meg i hvert fall.
Hvor nyttig det var med all øvingen inn mot studio for meg er en annen sak. Haha, mye av det jeg kom med inn i studio kom ut som noe annet, og noe ble til der og da. Jeg liker å være forberedt, så det å møte en «ta med basisen, glem resten, nå starter vi på nytt» tankegang var krevende. Men det ble en veldig, dynamisk, kreativ og spennende studioinnspilling. Misforstå ikke, låtene var godt forberedt inn mot studio, men det gis også rom for det umiddelbare, det som føles riktig der og da. Og det overrasket meg kanskje litt.



Jeg leste en flott historie angående det fine bildet på coveret av Terminal Love, og nå er det nok et fint coverbilde på albumet. Er det noen historie bak dette?

Alex: Bestefaren til Kim var utrolig glad i å ta bilder og filme. Kim hadde et nært forhold til sin bestefar. I perioden etter vi flyttet hjem fra Los Angeles, lånte vi bilen hans i over et år. Det var ingen blyfri bil for å si det sånn. Puter i bakvinduet. Skikkelig bestefar stil :) Etter han gikk bort «arvet» Kim en haug med lysbilder og filmruller. Etter mange år startet han prosessen med å fremkalle. Alt startet med bildet av tanten til Kim på trehjulssykkelen. Det var bare det perfekte coveret til Damned le Monde. Fantastisk bra bilde. Mammaen til Kim ser du på Mourners-coveret og Terminal Love er avbildet fra Sauda. Orchestra of Knives-coveret er tatt i New York på ferietur. Der kjører de rundt i en «hearse» eller likbil på godt norsk. De pleide å ligge baki og late som de var døde, for så å vinke til andre bilister.

Veldig mange har savnet konserter og live-opplevelser siden pandemien startet, vil det være mulig å få se Zeromancer på en scene om ikke så lenge?

Per Olav: Konserter har blitt flytta på. Jeg rakk vel bare 3 før det stengte ned, så det føles nesten som jeg ikke har kommet helt i gang med livebiten. Så det skal bli godt å komme skikkelig i gang.

Alex: Siden det har vært umulig å gjøre konserter, valgte vi å gjøre mer ut av single releasene. Gi ut en låt med flere remixer over tid, så et album til slutt. Det var vanskelige å bestemme oss for når nytt materiale skulle slippes. Vi er nødt til å promotere et nytt album med konserter. Nå håper jeg det ikke er lenge igjen til konserter kan spilles på «normal» måte. Det blir dessverre ingen konserter ennå, men i 2022 er vi tilbake. Det skal bli himmelsk å stå på en scene igjen. Spille foran et publikum. Gleder meg sykt.

Det har tidligere vært flere konserter i Europa og stort sett Oslo/Bergen/Trondheim her i Norge. Kan det bli aktuelt med en større runde i Norge (som for eksempel Terminalen i Ålesund hvor jeg bor)?

Alex: Om Ålesund vil ha Zeromancer, så kommer vi :) Det handler stort sett om logistikk og selvsagt om interesse. Det har vært større trykk på konserter for Zeromancer i Europa, men håper denne gangen at vi kan spille mer i vårt hjemland. Det hadde vært ekstra gøy.

Var det noen gang aktuelt for dere å streame konsert eller ha andre digitale løsninger, slik som veldig mange band og artister etter hvert gjorde?

Alex: Nei, det var aldri aktuelt. Konsert for meg handler om å la publikum være en del av konserten. Se fans i øynene, dele øyeblikket. Det er derfor vi gjør dette. Det er de to timene på scenen som gir artistlivet mening. Ok, om pandemien varer i 5 år til, så skal vi revurdere :)



Helt tilbake til Eurotrash-platen så gjorde dere en versjon av Real Life-låten Send Me An Angel, dersom dere nå skulle gjort en cover-låt, hva ville dere valgt da? Og eventuelt hvorfor?

Alex: Hmmm....har faktisk ikke tenkt over det. Det er sykt mange bra låter å velge imellom, men da må vi levere en bra versjon også. Det er jo hele poenget. Meningen med en coverlåt er å gi låten nytt liv.

Tredjeplaten deres ZZYZX er også tilbake på streamingsplattformer nå og jeg leser at det muligens er snakk om en deluxe-reissue av platen i løpet av neste år. Stemmer dette og er det noe dere kan røpe fra dette?

Alex: Det vil komme mye spennende releases og reissues fremover. Spesielt på vinyl. Så mye kan jeg røpe. Re-release av Death of Romance på vinyl er allerede på lager og kan bestilles. Veldig happy med at alle Zeromancer albumene er tilgjengelige på Spotify og andre digitale medier igjen. Hatt noen juridiske utfordringer med enkelte album, men nå er alt på plass. Happy days!

Er det noen andre artister dere har hørt på den siste tiden som dere vil anbefale at man sjekker ut, gjerne både norske og utenlandske?

Alex: Det siste året har jeg gått «down the memory lane» og kjøpt mye vinyl. Har jo en super kul platesjappe i Tønsberg. Platebutikken The Garden, Tønsbergs store stolthet, har slått seg sammen med Apollon fra Bergen og åpnet ny sjappe her i Tønsberg. Finnes ingenting bedre enn å oppdage en helt ny artist. Det gir super inspirasjon. Har dessverre vært helt oppslukt i egne prosjekter i denne perioden, så derfor ikke oppdaget noe nytt ennå. Når det er sagt følger jeg med på hva som skjer, men kanskje litt mer på et nerdete nivå :)

Til slutt, det er vel så langt satt opp noen konserter i Tyskland i 2022, men hvordan blir fremtiden for Zeromancer slik dere ser det nå? Kan det gå nye 8 år første neste plate igjen?

Alex: Nope! Vi har allerede startet å utveksle ideer og vi ønsker å holde på denne kreative fasen vi er inne i. Når konsertene setter i gang neste år, vil vi nok bli enda mer inspirert også. Gleder meg til fortsettelsen...

Det gjør vi også!

Foto: Terje Dokken