På Welcome to Shit City er de tilbake i kjempeform. Shit Citys tre låtskrivere og vokalister bidrar til å gjøre albumet variert, og de 12 sangene er jevnt over sterke. Soundet er en herlig miks av Gram Parsons, The Allman Brothers Band, Lynyrd Skynyrd og Grateful Dead.
Åpningslåta Six-stroke Engine er så fengende at den kunne blitt en radiohit. Den krydres av steelgitar og en rå gitarsolo. Den korte, 60-tallsaktige poplåta Going South er også glimrende. Killing Time er en seig og sugende ballade - litt i stil med Drive-by Truckers, som jo Shit City har varmet opp for.
Et stort høydepunkt er den freske Golden Tunes, som har vokalharmonier og munnspillsolo. Albumets beste sørstatsrocker er Oh, That Feeling, der forresten gitarriffene låner litt fra Beatles-låter som Getting Better og Ticket To Ride. Jeg har mindre sans for den altfor lange Fly Agaric.
På Soon To Be Over er Shit City inspirert av vokal- og kassegitarsoundet til Crosby, Stills, Nash & Young. Vi får også den flotte instrumentalen N S W, som enten er en forkortelse for New South Wales (i Australia) eller North South West. Albumet avsluttes med rockeren Sitting On A Train, som har en CSNY-aktig avslutning.
Bortsett fra at platecoveret mangler info om hvem medlemmene er og hva de spiller, finner jeg lite å trekke ved Welcome to Shit City. Det er et solid, selvprodusert album som burde appellere til alle som digger veteranene innen countryrocken og sørstatsrocken, samt nyere band som Respatexans og Drive-by Truckers.
www.shitcity.no
