Etter hva som må ha vært en kaotisk tid for Ida Maria, returnerer hun med EP-en Accidental Happiness. Det er gått fire år siden Ida Maria ga ut albumet Katla, og mye tyder på at det er blitt gjort endringer i artistens liv og musikk, noe som ikke later til å være negativt.

Den 18 minutters lange EP-en begynner med den kraftig bluesinspirerte Boogie with the devils soul. En leken og sprø låt hvor Ida Maria bekjenner hennes tiltrekning overfor djevelen. Med en kraft i stemmen, uling i bakgrunnen og den bisarre latteren mot slutten gjør sangen seg veldig definerbar. Muligens mer enn de andre sangene også.

Låter som Last Vice og Accidental Happiness er gode og nødvendige, men det er sangene med mer trøkk i seg som I'm Bad News og 69 gir EP-en en slags skorpe, og den røffheten det trenger. I mangel på bedre ord klarer jeg ikke å beskrive låtene som annet enn ”badass”. Og det er slike låter vi kjenner Ida Marie igjen for, hvor hun i fortrolighet kommer med innrømmelser om seg selv.

Som en avsluttning har Ida Maria valgt å tone ned de siste låtene Cold Blooded og Accidental Happiness som også er de svakeste låtene på EP-en, men samtidig også svært nødvendige. Der albumet begynner selvsikkert, avsluttes det på en måte som nesten gir lytteren følelsen av at det hele albumet har fungert som en fyllekulle. Fra vorspielets spede begynnelse til fyllesyken. Det er ærlig, rått og tøft!