Petter Folkedal er ute med sitt tredje album under artistnavnet Sergeant Petter. Låtene er lett gjenkjennelige i samme gata som trubaduren har slentret nedover de siste årene, ett skranglete og countryinspirert sound som samtidig skriker Bergen. Her er leken stealgitar og fuzzy trommer bak Petters klagende vokal, akkurat slik man forventer seg.

Sgt Petter minner vokalmessig om Einar S Fadnes i Jim Stärk, men produksjonen er heldigvis ikke så polert og listepopfokusert som Jim Stärk. Jeg mistenker forresten produsent Kato Ådland for tyveri! Jeg tror han har stjelt de fleste instrumentene fra en saloon i ville vesten. Det må ha vært en punkete og skitten saloon også fordi, du kjenner lukta av størkna øl og blod fra tangentene sammen med dunsten av svært dårlig bourbon.

”A mid tempo frenzy” er en nett liten sak på drøye 30 minutter. Hvis man skulle gitt karakterer til ei skive kun basert på platas beste spor, hadde dette vært en soleklar terningkast seks plate. Den plystrende og superfengende låta ”Pulling life by the hair” er årsaken til det. Makan til gledesspredene toner skal du lete lenge etter i 2006. Den skjøre ”Geeks r cool”, er platas andre lyspunkt. Utenom disse låtene er det lite som stikker seg frem i ”skranglecountrypop” verdenen til Petter Folkedal. Ikke misforstå meg, plata er fin den altså, men det er dessverre litt langt mellom toppnoteringene på en såpass kompakt utgivelse. Men hvis du har tenkt å kjøpe den nye ”Jim Stärk” skiva, så må du i først gi ”Sgt Petter” en sjangse, da får du i minste hørt en av årets beste låter.

7/10