Chris Bathgate – A Cork Tale Wake
Et friskt pust i rekken av amerikanske singer/songwriters
A Cork Tale Wake er den Michiganbaserte folkartistens tredje album, og ut fra hva han serverer her er det ikke vanskelig å forstå at Chris Bathgate nylig ble kåret til Michigans beste soloartist.
Det ville vært enkelt å avfeie Chris Bathgate som bare en av mange i rekken av amerikanske folkmusikere, men allerede med albumets første låt, ”Serpentine”, vekkes oppmerksomheten.
Oppskriften er grei nok; melodilinjer på det jevne tilført en god dose hjerte og smerte. Vanligvis holder ikke dette i det lange løp, men A Cork Tale Wake har i tillegg en overraskende god produksjon som løfter låtene flere hakk. Dette tilfører platen spennende elementer som blir mer hørbare og tilgjengelige for hver gjennomlytning, og som til slutt får deg til å glemme de tidvis enkle melodilinjene og de noe intetsigende tekstene.
Chris Bathgate balanserer elegant sarte låter med mer energiske up – tempo låter, særlig ”The Last Parade On Ann St.” og ”Restless” gir et godt bilde på platens varierende uttrykk. Denne balansen gir albumet den ekstra intensiteten som kreves for å opprettholde interessen.
Den nasale stemmen til Chris Bathgate, kombinert med en Antony Hegarty lignende vibrato, kler sjangeren og låtene godt, og det hele resulterer i et stemningsskapende og solid album som definitivt ikke bør avslås før nærmere gjennomlytning.
7/10
Chris Bathgate på Myspace
Det ville vært enkelt å avfeie Chris Bathgate som bare en av mange i rekken av amerikanske folkmusikere, men allerede med albumets første låt, ”Serpentine”, vekkes oppmerksomheten.
Oppskriften er grei nok; melodilinjer på det jevne tilført en god dose hjerte og smerte. Vanligvis holder ikke dette i det lange løp, men A Cork Tale Wake har i tillegg en overraskende god produksjon som løfter låtene flere hakk. Dette tilfører platen spennende elementer som blir mer hørbare og tilgjengelige for hver gjennomlytning, og som til slutt får deg til å glemme de tidvis enkle melodilinjene og de noe intetsigende tekstene.
Chris Bathgate balanserer elegant sarte låter med mer energiske up – tempo låter, særlig ”The Last Parade On Ann St.” og ”Restless” gir et godt bilde på platens varierende uttrykk. Denne balansen gir albumet den ekstra intensiteten som kreves for å opprettholde interessen.
Den nasale stemmen til Chris Bathgate, kombinert med en Antony Hegarty lignende vibrato, kler sjangeren og låtene godt, og det hele resulterer i et stemningsskapende og solid album som definitivt ikke bør avslås før nærmere gjennomlytning.
7/10
Chris Bathgate på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>