Etter at Amy Winehouse stadig kommer nærmere og nærmere det totale forfall, jakter Storbritannia desperat etter en verdig arvtaker til den britiske pop – tronen. I likhet med den walisiske ungjenta Duffy blir Adele stadig omtalt som den nye Amy Winehouse, men bortsett fra at de begge er avkom av den londonbaserte talentskolen BRIT School er det ikke mye som binder de to sammen.

Som så mange andre i disse digitale dager ble Adele Adkins oppdaget på Myspace, og et samarbeid med XL – Recordings resulterte i debutalbumet ”19”. Kjærlighet og hva enn det måtte innebære er gjennomgående, og hadde det ikke vært for Adeles meget habile stemme ville det nok ikke holdt i det lange løp. Låtmaterialet er det nemlig så som så med. Albumets første låt ”Daydreamer” er pen og pyntelig nok, men det er ikke før radiohiten ”Chasing Pavements” at man får den første låta på platen som engasjerer, uten at det trenger å være et kvalitetsstempel i seg selv.

I ”Crazy For You” markerer hun virkelig stemmeprakten sin, det samme med ”Melt My Heart To Stone” og ikke minst med albumets siste låt ”Hometown Glory”, en hyllest til hjembyen London.

At Adele har referansene i orden er det ingen tvil om. Hennes sjelfulle stemme sender umiddelbare tanker til tidligere storheter, kanskje den eneste likheten man finner mellom henne og Amy Winehouse.

Dessverre kommer hun ikke helt i mål med debutalbumet ”19". En varierende låtkvalitet og en litt lettvint produksjon trekker ned helhetsinntrykket betraktelig. Forhåpentligvis tar de seg litt bedre tid før et eventuelt andrealbum, grunnlaget er definitivt til stede.

6/10

Adele på Myspace