Trønderrock har lenge blitt assosiert, med klassiske rockeband som DumDum Boys, Motorpsycho, JohnDoe og TNT. I det siste har det også blitt snakket varmt om hardcoremiljøet i Trondheim. Band som Torch, Desperado og Silence The Foe har vært umulige å komme unna. Silence The Foe vant zoom finalen i 2003, noe som stadfester deres status som ett utsøkt live band. På bandets første fullengder har de ikke spart på kruttet. ”Shaking Halleluja” er ett solid hardcorealbum, velprodusert og fullt av energi.

Plata starter med tittelkuttet ”Shaking Halleluja”, en av de roligere låtene. Denne låta er ikke representativ for resten av skiva, som blir gradvis mørkere etter den lystige kickoff låta. Silence the Foe har levert ett solid verk, med de saftigste sporene først. Noen av låtene høres ut som om de er spilt inn mens bandet har vært tvangsinnlagt, noe som har gitt låtene ett hypnotisk, ja nesten satanistisk sound. Andre låter kunne glid rett inn på en Rammstein utgivelse, mens tittelsporet kunne vært levert av en ung John Spencer.

”Shaking Halleluja” kan vise seg å bli ett viktig album for norsk hardcore, selv om det neppe tar over den norske rockescenen med det første. Plata er litt for ujevn til det, og mangler en monster hit. Men for all del, Silence the Foe er virkelig ett band å åpne ørene for. Spor å merke seg er ”I killed the last the punk”, ”Shaking Halleluja” og ”Cover to discover”

6/10