Det er livet selv som speiler seg i låtene til Vidar Vang. På det personlige plan har nordlendingen vært gjennom en berg og dalbane de siste årene. Opplevelser som har satt merke i Vang. På sitt elegante mørke vis ligger tristessen hele tiden som et bakteppe på Sleepless Songs.

Stemningen er satt før den første tonen. Alexander Kloster-Jensens coverart viser en himmel full av mørke, truende skyer. Vi er på vei inn i natten, inn i ulvetimen og de søvnløse nattetimene. Men mange av låtene peker fremover mot lysere tider. For skiva er ikke uten håp og optimisme. Det handler om å se fremover, uten å glemme å se i bakspeilet. Og nettopp det er radiolåta 10 Below et godt eksempel på. Med sitt uimotståelige pianotema og driv er dette klassisk popkunst om knuste hjerter og en trist avskjed. Men det er ingen grunn til å bli forledet til å tro at Vang har satt begge føtter i popbransjen. Låta er noe utypisk for skiva hvor Vang viser stor bredde. Men fortsatt har han en slagside mot køntri- og rootsrock.

Det er gått hele fire år siden forrige skive og planen var å utvikle seg videre i det akustiske sporet. Men underveis i prosessen har stadig nye ideer blitt utviklet av de mange gode hjelperne som er med på sette sitt preg på Sleepless Songs. Plata har et variert, og til tider storslagent lydbilde. Vang synger bedre enn noensinne om hverdagsopplevelser, savn og håp.

På relativt ordinære Love, Love, Love møter vi køntridama Tift Merritt i duett med Vang. Samarbeidet kom i stand i forbindelse med hennes opptreden på Norwegian Wood i 2008, etter at Vang først hadde ble introdusert for musikken hennes av kompisen Robert Burås.

I det hele tatt er den utvidede Madrugada-familien i høyeste grad med på sette sitt preg på Sleepless Songs. Skiva er ypperlig produsert av Frode Jacobsen og Alexander Kloster-Jensen. I tillegg har Vang fått med seg Cato Thomassen og Erland Dahlen som var med å sette punktum da et av de største banda i norsk rock la inn årene for to år siden. Avdøde Burås var opprinnelig tiltenkt å traktere slidegitaren på den dystre tittellåta som avslutter skiva. I stedet er det Vang selv som etter beste evne og i ånden til Burås spiller seg videre inn i natten.

Vang er også en stor beundrer og venn av Mike Scott og hans Waterboys, noe som skinner gjennom på fine True What They Say som er en nær slektning av materialet på klassikeren Fisherman’s Blues. Selv om ikke Scott har bidratt på låtskriversiden så er det nærliggende å tro at Sleepless Songs er ei skive Scott ville nikke anerkjennende til. Og det er det all grunn til selv om plata er noe ujevn.




Intervju med Vidar Vang
Nettsiden til Vidar Vang