Exodus - Exhibit B: The Human Condition
To steg tilbake i riktig retning.
Exodus bør ikke kreve noen introduksjon for de som har hatt et øre på metallen de siste 30 årene.
Med sin nå (tidligere) klassiske line-up har disse Bay Area thrasherne sluppet et godt knippe med skiver som står som bautaer den dag idag.
Desverre så har Exodus som de fleste andre vært igjennom en del endringer i besettningen oppover årene og årets mannskap går ikke for å å være den sterkeste som har eksistert. Personlig mener jeg vokalist Rob Dukes for ufortjent mye pes selvom siste slippet "Let There Be Blood" ifra 2008 må være Exodus svakeste til nå.
Han er ingen Paul Baloff (R.I.P 2002)men stemmen hans passet godt til lydbildet og låtstrukturene.
Aktuelle "Exhibit B: The Human Condition" tar dessverre ikke bandet tilbake til sin gamle storhetstid men det er helt klart et steg i riktig rettning.
Nevnte vokalist Dukes viser her at han har flere toner på lager enn tidligere og stemmen brukes mye mer variert nå enn tidligere.
Låtene er godt skrevet og selvom det ikke er noen direkte høydare som skiller seg ut er de fleste jevnt over intressante nok.
Om du absolutt må ha en for å sjekke ut før du evt går til innkjøp av skiva må det bli March Of The Syophants. Høyt tempo med et relativt kreativt åpningsriff som bærer preg av "gammel" Exodus.
Tempoet generelt ligger godt oppunder heseblesende som US thrash skal og det som er nytt denne gang er de catchy melodiene.
Det pøses på med godt melodiøse riff som supplementeres med akkurat nok intrikate solo partier. Exodus har lagt seg på en mer rett frem in your face thrash med fokus på intensitet og melodi istedet for over teknisk fingergym med odde partier som fort kan gjøre musikken noe mer slitsom å lytte til.
En totalt ubetydlig men ganske intressant ting er at skiva runder godt over 75 minutter (noe som er ganske uvanlig for en thrash skive) fordelt på 12 spor.
Majoriteten av låtene runder 6/7 minutter og det viser at bandet har fokusert på å gjøre musikken mer tilgjengelig og lyttervennlig for evt nye potensielle fans.
Exodus tiende full-lengder viser at bandet fortsatt er å regne med som en leverandør av ekte Bay Area thrash metal og fortsetter det slik er det ikke umulig at en ny storhetsepoke kan være på gang.
Exodus Home
Med sin nå (tidligere) klassiske line-up har disse Bay Area thrasherne sluppet et godt knippe med skiver som står som bautaer den dag idag.
Desverre så har Exodus som de fleste andre vært igjennom en del endringer i besettningen oppover årene og årets mannskap går ikke for å å være den sterkeste som har eksistert. Personlig mener jeg vokalist Rob Dukes for ufortjent mye pes selvom siste slippet "Let There Be Blood" ifra 2008 må være Exodus svakeste til nå.
Han er ingen Paul Baloff (R.I.P 2002)men stemmen hans passet godt til lydbildet og låtstrukturene.
Aktuelle "Exhibit B: The Human Condition" tar dessverre ikke bandet tilbake til sin gamle storhetstid men det er helt klart et steg i riktig rettning.
Nevnte vokalist Dukes viser her at han har flere toner på lager enn tidligere og stemmen brukes mye mer variert nå enn tidligere.
Låtene er godt skrevet og selvom det ikke er noen direkte høydare som skiller seg ut er de fleste jevnt over intressante nok.
Om du absolutt må ha en for å sjekke ut før du evt går til innkjøp av skiva må det bli March Of The Syophants. Høyt tempo med et relativt kreativt åpningsriff som bærer preg av "gammel" Exodus.
Tempoet generelt ligger godt oppunder heseblesende som US thrash skal og det som er nytt denne gang er de catchy melodiene.
Det pøses på med godt melodiøse riff som supplementeres med akkurat nok intrikate solo partier. Exodus har lagt seg på en mer rett frem in your face thrash med fokus på intensitet og melodi istedet for over teknisk fingergym med odde partier som fort kan gjøre musikken noe mer slitsom å lytte til.
En totalt ubetydlig men ganske intressant ting er at skiva runder godt over 75 minutter (noe som er ganske uvanlig for en thrash skive) fordelt på 12 spor.
Majoriteten av låtene runder 6/7 minutter og det viser at bandet har fokusert på å gjøre musikken mer tilgjengelig og lyttervennlig for evt nye potensielle fans.
Exodus tiende full-lengder viser at bandet fortsatt er å regne med som en leverandør av ekte Bay Area thrash metal og fortsetter det slik er det ikke umulig at en ny storhetsepoke kan være på gang.
Exodus Home
FLERE ANMELDELSER
The Black Keys - Ohio Players
Skivebom med skiveutglidning. To til tre gode låter av totalt fjorten er ironisk imponerende til å være Dan Auerbach og Patrick Carney. Kanskje er det Beck sin skyld. >>
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>