Med megaslippene Among the Living og Persistence of Time som personlige beste spilte Scott Ian & Co seg inn i utallige unge metalhjerter og navnet Anthrax betyr mye for mange.
Aktuelle Worship Music kan vel kalles en comeback-skive, men den mangler noe som gjør den til en instant hit. Singlene som ble sluppet i sommer, The Devil You Know og Fight 'Em Till You Can't startet sikleapparatet og selv om det er flere godt over godkjente spor blant de 14 som serveres (inkl intro og en Refused cover), er det dessverre bare låta Judas Priest (ikke en cover, men navnet kan kanskje tolkes som en hyllest?) som kan menge seg med de to nevnte.
Fett driv, catchy refreng og fengende bass-linje gjør låta til en iPod-kandidat.
Største ankerpunkt på Worship Music må være at tempoet varierer så enormt igjennom hele skiva. Thrash-faktoren går ifra å være høyaktuell til nesten hard rock et par steder. Episke In the End er den jeg sikter til, og selv om dette langt ifra er et svakt spor, føles den bare noe malplassert på en Anthrax-skive.
Et spor som vokser ved hver gjennomhøring derimot er The Giant, god gammel Anthrax feeling med Belladonnas dialog-vokal på topp.
Materialet er flere steder særs melodiøst og finpussa og Belladonna's vokal passer merkelig bra til lydbildet som må kategoriseres som noe overprodusert klart.
At den mannen høres (nesten) like ung og fresh ut som han gjorde for 20 år siden er det derimot bare å ta av seg hatten for.
Kort oppsummert så er Worship Music helt klart en skive som kommer til å få bra med spilletid fremover, men den definitive comeback-skiva vi håpet på ble det ikke.
Anthrax på nett.
