Oral Bee er ikke så ulik alle andre vestkyst-inspirerte rappere der ute, men allikevel er han unik. Hvis man setter på Putter det ned 4ever , lukker øynene og tenker veldig, veldig hardt kan man nesten se for seg at man er i California. Vel, at man er på Sørlandet et sted, i hvert fall.

For å kunne høre på Oral Bee er du nødt til å legge fra deg alle tanker om hva hip hop burde være, for Oral Bee bryr seg ikke. Visst er han vestkyst-inspirert, men han er fortsatt fra Nesodden, og i dette samspillet mellom arv og miljø oppstår det noe helt eget. Han pisser jo i musikkens kirke, men når du slapper av kan du faktisk nyte de småteite engelsk/norsk-blandingene og pimp-karikaturen, og sette pris på at ikke all musikk er lik. Oral Bee er nemlig ikke en dårlig musiker i utgangspunktet, men ingenting eksisterer i et vakuum. Det å gjøre sin egen greie er ekstra vanskelig når det faktisk er en helt egen greie.

Det viser seg at Putter det ned 4ever faktisk ikke er et dårlig album. Oral Bee har til tider veldig god flow, og i kombinasjon med vestkyst-beatsa er dette et respektabelt sommeralbum som passer perfekt som bakgrunnsmusikk i parken. Det er ikke en klassiker, og det kommer til å se et dramatisk fall i avspillinger så snart sommeren er over, men det er ingen krise. Ikke alle album er legendariske, og det er det heller ingen som forventer.

En av overraskelsene, og en av de bedre låtene på albumet, er Sommer, Baby. En typisk nordisk reggae-låt som lurer deg til å slappe av. Plutselig har det gått fire minutter og du våkner fra transen. Da er det for sent. Du skulle jo hate ham, du skulle jo holde det ekte, men plutselig er du Oral Bee-fan, og du hadde ingenting du skulle sagt om saken.