Stian Westerhus
Amputation
Mørkt, kompromissløst og storslagent.
Amputation er den fjerde soloutgivelsen fra Stian Westerhus. Den Oslo-baserte steinkjeringen har i løpet av de siste ti årene markert seg sterkt både nasjonalt og internasjonalt som en av landets fremste eksperimentelle musikere, og i prosessen samarbeidet med flere norske storheter innenfor improvisert og eksperimentell musikk, deriblant Nils Petter Molvær, Sidsel Endresen, Motorpsycho og Ulver. Westerhus' musikk har utspring i et særegent musikalsk vokabular der nøkkelelementer er improvisasjon, ekstensiv bruk av effekter og prosessering, og harmonisk komplekse og overveldende vegger av elektrisk gitar. Som instrumentalist er han kjent for sin utradisjonelle tilnærming til gitaren som instrument, med referanser til tungere rock og metal såvel som samtidsmusikk og postmodernistisk improvisasjon. Amputation gis ut på det ferske britiske labelet House of Mythology, og er Westerhus første soloutgivelse utenfor jazz/impro-institusjonen Rune Grammofon.
De tre foregående utgivelsene har vist Westerhus interessante utvikling som komponist, instrumentalist og produsent via et stadig voksende musikalsk vokabular. De to første, Galore og Pitch Black Star Spangled, bestod i all hovedsak av tungt prosesserte instrumentale improvisasjoner og lydeksperimenter, formidlet gjennom en særegen musikalitet og evne for formidling i skjæringspunktet mellom det tilfeldige og det planlagte. Forrige soloutgivelse The Matriarch And The Wrong Kind of Flowers ble spilt inn i klangkammeret på Vigeland-mausoleet i Oslo, og handlet i større grad om utforskning av naturlig klang og harmonier, med mindre grad av elektronisk prosessering og støy.
Soloplate nummer fire skiller seg først og fremst fra de foregående på ett vesentlig punkt; det er den første rene soloutgivelsen Westerhus synger på, noe han også gjorde på 2014-utgivelsen Maelstrom med post-rock trioen Pale Horses. Resultatet den gang var interessant nok i seg selv, men på Amputation føles melodi og tekst hakket mer konkretisert, noe som gjør at majoriteten av sporene på utgivelsen faktisk føles som låter i ordets mer tradisjonelle forstand og mindre som improviserte konsepter eller stemninger. Det som skjer i møtet mellom det komplekse og tidvis råe og kompromissløse lydlandskapet og de vare, repeterende falsettfrasene gir en helt ny dimensjon til Westerhus' soloprosjekt. Der vokalføringen på Maelstrom framsto mer distansert og diffus stiller vokalen på Amputation seg mer i sentrum av komposisjonene. Stemmebruken vekker assosiasjoner til vokalister som Scott Walker, Thom Yorke og til og med David Bowie på sine siste dager.
Både tekstlig og musikalsk er dette en gjennomgående tematisk mørk utgivelse. Produksjonen bygger effektivt på dette, og Westerhus' unike musikalske språk strekker seg til begge ender av det dynamiske spekteret, med støyelementer på grensa til det industrielle i den ene enden, og åpne klangflater av buet gitar i den andre. Stian Westerhus er ikke først og fremst kjent for å lage musikk som er ment for et spesielt bredt publikum, men med Amputation har han laget en plate som gjør veien inn i hans soniske univers litt mer tilgjengelig for den gjennomsnittlige spotify-surferen uten at det på noen måte går utover verken særegenhet eller kvalitet. Alt i alt er dette en inspirerende og nytenkende utgivelse fra en artist i konstant utvikling, med et helt unikt musikalsk språk og evne til formidling.
Stian Westerhus på Facebook
De tre foregående utgivelsene har vist Westerhus interessante utvikling som komponist, instrumentalist og produsent via et stadig voksende musikalsk vokabular. De to første, Galore og Pitch Black Star Spangled, bestod i all hovedsak av tungt prosesserte instrumentale improvisasjoner og lydeksperimenter, formidlet gjennom en særegen musikalitet og evne for formidling i skjæringspunktet mellom det tilfeldige og det planlagte. Forrige soloutgivelse The Matriarch And The Wrong Kind of Flowers ble spilt inn i klangkammeret på Vigeland-mausoleet i Oslo, og handlet i større grad om utforskning av naturlig klang og harmonier, med mindre grad av elektronisk prosessering og støy.
Soloplate nummer fire skiller seg først og fremst fra de foregående på ett vesentlig punkt; det er den første rene soloutgivelsen Westerhus synger på, noe han også gjorde på 2014-utgivelsen Maelstrom med post-rock trioen Pale Horses. Resultatet den gang var interessant nok i seg selv, men på Amputation føles melodi og tekst hakket mer konkretisert, noe som gjør at majoriteten av sporene på utgivelsen faktisk føles som låter i ordets mer tradisjonelle forstand og mindre som improviserte konsepter eller stemninger. Det som skjer i møtet mellom det komplekse og tidvis råe og kompromissløse lydlandskapet og de vare, repeterende falsettfrasene gir en helt ny dimensjon til Westerhus' soloprosjekt. Der vokalføringen på Maelstrom framsto mer distansert og diffus stiller vokalen på Amputation seg mer i sentrum av komposisjonene. Stemmebruken vekker assosiasjoner til vokalister som Scott Walker, Thom Yorke og til og med David Bowie på sine siste dager.
Både tekstlig og musikalsk er dette en gjennomgående tematisk mørk utgivelse. Produksjonen bygger effektivt på dette, og Westerhus' unike musikalske språk strekker seg til begge ender av det dynamiske spekteret, med støyelementer på grensa til det industrielle i den ene enden, og åpne klangflater av buet gitar i den andre. Stian Westerhus er ikke først og fremst kjent for å lage musikk som er ment for et spesielt bredt publikum, men med Amputation har han laget en plate som gjør veien inn i hans soniske univers litt mer tilgjengelig for den gjennomsnittlige spotify-surferen uten at det på noen måte går utover verken særegenhet eller kvalitet. Alt i alt er dette en inspirerende og nytenkende utgivelse fra en artist i konstant utvikling, med et helt unikt musikalsk språk og evne til formidling.
Stian Westerhus på Facebook
FLERE ANMELDELSER
Malabari - ...And Into The Abyss
Trønderane i Malabari fylgjer opp fjorårets plate, og går frå malstrømmen og ned i djupet. >>


















