Elisabeth ”Lizzy” Grant har hatt en karriere før Del Rey, men alle kjenner ”Lizzy” som Lana Del Rey. Kvinnen som sjarmerte en hel verden med den hjemmesnekra låtenVideo Games for noen år tilbake. I år slapp Lust For Life under det nå velkjente navnet og i dag skal hun stå på scenen under Øya-Festivalen.

Del Rey har etter suksessen med Video Games hatt mye å leve opp til så da debutalbumet Born To Die kom ut ble det mottatt med blandende kritikker. Dagbladet skrev følgende om debuten: Her er både fyllstoff og nødrim, bare få av låtene når «Video Games» til ankelsokkene.

I 2014 kom Ultraviolence som ble produsert av Black Keys egen Dan Auerbach og. Et hakk dystrere enn debuten, men bedre i sin helhet og ble tildelt 7.1/10 hos musikknettstedet Pitchfork.
I 2015 kom Honeymoon, som fulgte sporet til platene før, Lana var trist. Poetisk og fint var det uansett, trist eller ei.

I år, i år smiler hun. Platen startet med singelen Love. En av de sterkeste låtene på platen. Hun snakker til ungdommen, og kanskje mest til fansen. Look at you kids, you know you're the coolest/The world is yours and you can't refuse it.



Det er mye som overrasker med Lust For Life. Ikke bare er det den nye positiviteten, men hun har fått med seg flere stjerner. Duetter og samarbeid har aldri vært å se på noen av de tidligere platene. Det har vært kun Lana, i Lana sin verden. Denne gangen inviterer hun The Weeknd, ASAP Rocky, Stevie Nicks , Sean Ono Lennon og Playboi Carti inn i varmen.

Tittelsporet er et av mange vink til kollegaer i bransjen. Lust For Life er en nydelig duett. Fallhøyden kan være stor når man skal synge være den første som synger sammen med Del Rey og hennes karakteristiske stemme, men The Weeknd er en perfekt match. Denne låten handler ikke om dyster, giftig kjærlighet slik mange andre i rekken har gjort. Livslysten har visst kommet tilbake i Lanas ellers så dystre sjel. And a lust for life/Keeps us alive.



Tekstene har alltid vært preget av amerikansk pop-kultur, samt amerikanske ikoner, James Dean, Marilyn Monroe ... Den amerikanske drømmen er også et dyptliggende tema for sangeren. Et spørsmål er da hvorfor 2017 er året Lana Del Rey smiler? Da det kan virke som om hennes fedreland går rett vest?

Albumet har holdt seg svært lite politisk ladet, men hun gir oss allikevel en kommentar til tidens tilstand med låten God Bless America And All The Beautiful Women In It. Hun har ennå ikke forkastet fødelandet hun er så fascinert av. I låten When The World Was At War, We Kept On Dancing er det attpå til en positiv tilnærming til fremtiden.

Albumet er full av referanser til legendariske artister og ikoner. Sikker mange flere enn jeg har fått med meg. I duetten med Sean Ono Lennon er det mye som er kjent. Lay, Lady, lay on that side of a paradise /And you'd be my tiny dancer, baby. Bob Dylan, Iggy Pop og Elton John er noen av mange legendariske kollegaer som Del Rey høflig vinker til.

Lana Del Rey er i samme drakt som tidligere. Americana i lange baner, dyster og nostalgisk. Samtidig har vi aldri sett henne så optimistisk. Platen er 16 låter langt, og man går ikke lei. Hun inviterer deg inn til hennes verden. Du takker ja, og føler deg med en gang mer glamorøs og kanskje litt forelsket.