Ingebjørg Bratland
Hjarteskjell
Stor plate fra en stor artist
På sitt tredje soloalbum viser Ingebjørg Bratland at hun har vokst enda mer som artist og låtskriver. Det starter sterkt med singelen Bror, som setter standarden for det luftige og svevende lydbildet som bæres gjennom albumet av orkester, piano og elektroniske instrumenter. Hjarteskjell låter som en mektigere versjon av hennes forrige album, Månesinn, og det kler Bratland godt.
Neste spor på albumet, Hysj, hysj, hysj, starter med et mystisk strykeriff, og er såpass catchy at det gjør låta til høydepunktet på albumet. Den kunne fint erstattet Bror som den ledende singelen. Et annet høydepunkt er det syvende sporet, den sårbare og melankolske Finn du frem. Denne ligger an til å bli en favoritt under fremtidige konserter. Albumet holder god kvalitet gjennom og viser god variasjon. Ellevill er et godt eksempel på det, en leken låt som tidvis høres ut som 80-talls synthpop. Likevel er det fortsatt Bratlands vakre og særegne stemme som er det bærende elementet, som det har vært på hennes forrige plater, men på Hjarteskjell er produksjonen og låtene en større faktor enn tidligere.
I tillegg til sine egne låter har Bratland oversatt Thåströms Över sundet. En fin ballade, som lett kunne falt ned i den store gryta av anonyme coverversjoner på Youtube, men Bratland unngår dette og gjør den heller til sin helt egen låt. Ikke helt ulikt slik hun gjorde med Bob Dylans Make You Feel My Love på Månesinn. På Hjarteskjell har Bratland også oversatt My Dear Companion (Min aller kjæraste), som Dolly Parton, Linda Ronstadt og Emmylou Harris sammen gjorde en versjon av i 1987. Bratlands låt ligger tett opp mot deres og har et live-preg over seg med masse energi og driv, samt fine harmonier, men passer ikke helt inn i lydlandskapet til resten av albumet.
Siste låt på plata har passende nok fått tittelen Festen er forbi og faser ut plata på en rolig måte, slik Beatles gjorde med Good Night på White Album. Da er det perfekt å starte albumet på nytt og gi plata et ekstra spinn, for Hjarteskjell er et sterkt album og et høydepunkt i plateåret 2017. Herlig musikk som bringer lune toner til høstmørket.
Neste spor på albumet, Hysj, hysj, hysj, starter med et mystisk strykeriff, og er såpass catchy at det gjør låta til høydepunktet på albumet. Den kunne fint erstattet Bror som den ledende singelen. Et annet høydepunkt er det syvende sporet, den sårbare og melankolske Finn du frem. Denne ligger an til å bli en favoritt under fremtidige konserter. Albumet holder god kvalitet gjennom og viser god variasjon. Ellevill er et godt eksempel på det, en leken låt som tidvis høres ut som 80-talls synthpop. Likevel er det fortsatt Bratlands vakre og særegne stemme som er det bærende elementet, som det har vært på hennes forrige plater, men på Hjarteskjell er produksjonen og låtene en større faktor enn tidligere.
I tillegg til sine egne låter har Bratland oversatt Thåströms Över sundet. En fin ballade, som lett kunne falt ned i den store gryta av anonyme coverversjoner på Youtube, men Bratland unngår dette og gjør den heller til sin helt egen låt. Ikke helt ulikt slik hun gjorde med Bob Dylans Make You Feel My Love på Månesinn. På Hjarteskjell har Bratland også oversatt My Dear Companion (Min aller kjæraste), som Dolly Parton, Linda Ronstadt og Emmylou Harris sammen gjorde en versjon av i 1987. Bratlands låt ligger tett opp mot deres og har et live-preg over seg med masse energi og driv, samt fine harmonier, men passer ikke helt inn i lydlandskapet til resten av albumet.
Siste låt på plata har passende nok fått tittelen Festen er forbi og faser ut plata på en rolig måte, slik Beatles gjorde med Good Night på White Album. Da er det perfekt å starte albumet på nytt og gi plata et ekstra spinn, for Hjarteskjell er et sterkt album og et høydepunkt i plateåret 2017. Herlig musikk som bringer lune toner til høstmørket.
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>