Robert Finley fra Louisiana var utrolig nok over 60 år gammel da han albumdebuterte i 2016. I desember i fjor kom oppfølgeren med den ironiske tittelen Goin' Platinum!. Men plata er faktisk så glimrende at den fortjener et platinatrofé, og strålende produsert av Dan Auerbach fra The Black Keys.

Stemmen har mye blues i seg, à la R.L. Burnside, men vi hører også hans følelsesladde soulstemme i stil med Al Green og at han er oppvokst med gospelmusikk. De ti låtene på albumet er skrevet av Auerbach sammen med Nashville-veteraner som Pat McLaughlin, David Ferguson, selveste John Prine og engelskmannen Roger Cook (kjent fra låtskriverduoen Cook & Greenaway). Og en av de aller beste, Real Love Is Like Hard Time, skrev Auerbach med Nick Lowe. Dessuten spiller legenden Duane Eddy gitar på ei låt.

Les intervju med Robert Finley: Vi møtte den karismatiske artisten i London

Finley synger alle låtene som om han har levd det tekstene handler om. Det er mye følelser i hans raspete stemme, ofte akkompagnert av blåsere og kvinnelige soulkorister. Get It While You Can er skikkelig rå, i stil med Elvis Presleys beste Memphis-produksjoner. Medicine Woman er en sterk ballade. Og If You Forget My Love er et smektende høydepunkt, med surklende orgel og skarpe gitarriff.

Det er ingen svake sanger på dette albumet, som avsluttes med Empty Arms, der stemmen nesten sprekker av innlevelsen, og den gospelinspirerte Holy Wine, som synges i falsett. Goin' Platinum! var det beste retrosoulalbumet fra i fjor.