I morgen slipper Anna Ternheim sitt syvende album, A Space For Lost Time. Albumet ble skrevet etter avtalen hennes med plateselskapet opphørte, og hun var kommet til et punkt i livet der alt måtte endres. Ternheim har laget et veldig personlig album med A Space For Lost Time, og det sies at albumet henter frem essensen i hvorfor Ternheim ønsket å lage musikk i utgangspunktet. Hun sier selv: «Jeg har alltid vært veldig selvstendig. Denne gang hadde jeg enda mer frihet og mer kontroll, vil jeg si. Over hele prosessen. Jeg synes det var utrolig spennende».



Første låt på albumet, This Is The One, var også første singel som ble sluppet fra albumet. Vi kjenner umiddelbart igjen musikken til Ternheim. Den vakre stemmen hennes, lys, men likevel så klar og tydelig. De rolige låtene, som samtidig har en rytme i seg som gjør at man kan få lyst å bevege seg med til musikken.

«This is the one I don’t wanna lose / This is the one if I could choose / This is the one I’m gonna fight to keep / This is the one who’s gonna make me bleed»

Det som slo meg ved første gjennomlytting av albumet, var at det virket muntrere, «lysere», enn en del av det Ternheim har gitt ut tidligere. Jeg står ved den meningen etter flere gjennomlyttinger, og et godt eksempel på det er låta Every Time We Fall. Den har en veldig munter og fengende melodi, og låta gir meg lyst til å danse.

Vi merker positiviteten i tekster som på låta Stars. Det er en flott låt, med Ternheim sin vakre, klare stemme og bandet som lager en nydelig komposisjon.

«Even if we fall apart / Stars come out of the dark»

Albumet handler om å være en kvinne i rampelyset, om kjærlighet, anger og aldring. «Det handler om hvordan jeg ser verden, filtrert gjennom sangene mine», sier Ternheim selv. Selv om A Space For Lost Time er et veldig personlig album, har prosessen vært langt fra ensom. Anna Ternheim har hatt med seg Björn Yttling, som har vært med på å skrive halvparten av låtene. Som Ternheim selv sier: «Han er veldig ærlig og rett frem, på en veldig udramatisk måte, noe jeg synes er strålende. Han bringer noe til bordet som jeg ikke har, og omvendt».



«There’s a dreamer in each and every one of us / You belong belong belong / There’s a chance let’s take it and give it all we’ve got / You belong belong belong with me»

You Belong With Me er en nydelig kjærlighetslåt. Den har en behagelig rytme, refrenget fenger og det tar ikke lang tid før jeg sitter og synger med på det. Den lar drømmeren få komme fram, og håpet får ta all plass i låta.

Selv om plata fremstår muntrere enn en del av de forrige albumene, er det også på A Space For Lost Time noen mørkere, mer melankolske låter. En av disse er Lost Times. Det ligger for så vidt både en slags fortvilelse og et håp i det i det når Ternheim synger «There’s got to be more».

«Where to now / When the life you have built couldn’t set you free»

Anna Ternheim har en egen evne til å klare kombinere både lys og mørke på tekstene sine. Vi kan merke fortvilelsen, samtidig som håpet ligger der. Musikken til Ternheim er ikke grandios, men heller myk og nær. A Space For Lost Time byr på ti vakre låter. Det er ingen låter som skiller seg ut som favoritter hos meg, men heller ingen låter jeg ønsker å bare hoppe over. Albumet er godt satt sammen, og jeg kommer til å høre på det mange ganger. Det er et album som fint kan settes på repeat, uten at man blir lei.

For de som ønsker å få med seg live-versjonen av Ternheim, skal hun ut på Europa-turné denne høsten. Hun skal ha én konsert i Norge, i Oslo Konserthus, 27. oktober. Fullstendig turnéliste ligger på hjemmesiden hennes.