I anledning sitt femte studioalbum har svenske Anna Ternheim gjort et interessant grep. Hun har reist til USA, til Nashville, til byen som gjerne regnes som countrymusikkens hovedstad. Her har hun samlet sammen et knippe rutinerte amerikanske musikere, blant annet Dave Ferguson, Bonnie “Prince” Billy og produsent Matt Sweeney. I dette selskapet har trettitre år gamle Ternheim spilt inn The Night Visitor. Sweeney og co. har åpenbart satt sitt preg på albumet, som har fått et markant preg av tradisjonell country og americana. Samtidig er Ternheim først og fremst en klassisk visesanger i samme gate som vår egen Ane Brun, noe som betyr flott vokal, fine tekster, lekkert gitarspill og lavmælte, vemodige stemninger.

På låter som The Longer the Waiting (The Sweeter the Kiss) og Ghost of a Man er gitarklimpringen tydelig country-inspirert, og på den mer rocka Lorelie-Marie spiller produsent Sweeney tolvstrengers gitar på herlig vis i bakgrunnen mens Ternheim synger som om hun skulle vært Emmylou Harris' ukjente datter. På andre spor er Ternheim mer tro mot det vi kanskje kan kalle den skandinaviske visesangen, med klokkeklare gitartoner og et melankolsk lydbilde. Her kan nevnes blant annet Black Light Shines og den flotte avslutningslåta Dearest Dear. Av litt mer eksperimentelle spor har man åpningslåta Solitary Move og Bow Your Head. Førstnevnte er en standard gitarballade, men med et sitaraktig fingerspill som er ganske kult og smått psykedelisk. Sistnevnte er en storslått og vakker låt, og definitivt ett av albumets høydepunkt.

Anna Ternheim befinner seg i en sjanger hvor det skal mye til for å skille seg ut, og hvor musikken fort blir platt og kjedelig. Hun er imidlertid såpass dyktig både som vokalist, låtskriver og gitarist at hun stort sett unngår disse fellene. Spesielt er det mye nydelig gitarspill her, både fra Ternheim selv og fra de gamle gubber i studio. Samtidig har hun en del å gå på før hun tar steget helt opp i toppsjiktet innen sjangeren. Selv om The Night Visitor stort sett er et flott popalbum, er det sjeldent det når magiske høyder.

Ternheims femte studioalbum er uansett et vakkert stykke musikk, som man med fordel kan gi spilletid i den årstiden vi nå er inne i. Mørke kvelder med stearinlys skulle passe perfekt til The Night Visitor.