Elisabeth "Lissie" Maurus ble såkalt norgesvenn straks etter det sterke debutalbumet Catching A Tiger i 2010. Nå er hun 39 år og har kjøpt seg bondegård i Iowa.

Fire år etter forrige album gir hun ut Carving Canyons, som byr på den beste musikken hennes siden debuten. Dette er velprodusert poprock anført av hennes sterke stemme og gode tekster. Elgitaren til produsent Curt Schneider klinger så fint gjennom hele plata.

Etter en forsiktig åpning kommer topplåtene på rekke og rad. Chasing The Sun, kremballaden Lonesome Wine, den Fleetwood Mac-inspirerte Night Moves (hvor hun synger ganske likt Stevie Nicks) og så en av Lissies beste sanger gjennom karrieren, Flowers, som bygger seg opp til et gåsehudframkallende klimaks.



Ellers digger jeg vokalen og refrenget på Hearts On Fire, avslutningslåta Midnight (en deilig ballade med trompetsolo) og Yellow Roses, som går i valsetakt og har strykere, og er skrevet sammen med Natalie Hemby, som også korer.

Lissie har med Carving Canyons levert sin nest beste plate i karrieren!