
boygenius
the rest
En solid oppfølger du kan drømme deg like godt bort i som debuten.
Har du enda ikke hørt om boygenius, våkn opp og fest navnet til hukommelsen fordi du kommer til å høre det mye framover. Trioen som består av Phoebe Bridgers, Julien Baker og Lucy Dacus tok Oslo med storm under Øya-festivalen tidligere i år, og har siden de debuterte i 2018 bergtatt resten av verden med deres distinkte lydbilde og indie-magi.
De fire låtene på the rest er en naturlig forlengelse av the record, debutalbumet som slapp tidligere i år, og mye tyder på at trekløveren allerede har rukket å godt stadfeste hvem de er og hvor de vil. I kjernen av hver låt er lyrikk som sender deg langt inn i tenkeboksen, omfavnet av et lydbilde som vandrer mellom det storslagne og det sarte.
the rest er altså akkurat det en har kommet til å forvente av supergruppa, verken mer eller mindre. Og til å være et overraskelsesslipp er det mer enn nok. EP-en fungerer like godt helhetlig som enkeltlåter, og er 12 minutter en lett kan fortape seg i igjen og igjen. Låtene flyter mellom de mer nakne singer-songwriter momentene med kassegitaren og vokalen i sentrum, til å bygge seg opp til storslagne høydepunkt, som blant annet i åpningslåta «Black Hole» med sin avsluttende myriade av forvrengte trommer.
Selv om låtene er solid produsert har de en slags følelse av å være råmateriale der vi hører pustepausene mellom vokalen og nyansene av gitarklimpringen, som gir et bilde av å være i rommet under innspillingen sammen med boygenius. Dette gjør at trioens lyriske talent treffer ett hakk dypere gjennom at musikken føles mer personlig. Strofer som «i want to live a vibrant life, but i want to die a boring death» fra «Afraid of Heights» blir dermed lett å spise opp og rykker i hjerterota.
Tittelen the rest kan illudere til to ting. For det første er det «resten» av låtene til the record, som hver og en kunne knivet hardt for å bli inkludert på debutalbumet til å begynne med. For det andre er det en velfortjent pust i bakken for boygenius å runde ut en suksesshistorie av et år på. Utpustet etter en travel festivalsesong, utsolgte konserter, blinkskudd av et debutalbum og en lysende fremtid det bare er å vente i spenning på å følge med på.
De fire låtene på the rest er en naturlig forlengelse av the record, debutalbumet som slapp tidligere i år, og mye tyder på at trekløveren allerede har rukket å godt stadfeste hvem de er og hvor de vil. I kjernen av hver låt er lyrikk som sender deg langt inn i tenkeboksen, omfavnet av et lydbilde som vandrer mellom det storslagne og det sarte.
the rest er altså akkurat det en har kommet til å forvente av supergruppa, verken mer eller mindre. Og til å være et overraskelsesslipp er det mer enn nok. EP-en fungerer like godt helhetlig som enkeltlåter, og er 12 minutter en lett kan fortape seg i igjen og igjen. Låtene flyter mellom de mer nakne singer-songwriter momentene med kassegitaren og vokalen i sentrum, til å bygge seg opp til storslagne høydepunkt, som blant annet i åpningslåta «Black Hole» med sin avsluttende myriade av forvrengte trommer.
Selv om låtene er solid produsert har de en slags følelse av å være råmateriale der vi hører pustepausene mellom vokalen og nyansene av gitarklimpringen, som gir et bilde av å være i rommet under innspillingen sammen med boygenius. Dette gjør at trioens lyriske talent treffer ett hakk dypere gjennom at musikken føles mer personlig. Strofer som «i want to live a vibrant life, but i want to die a boring death» fra «Afraid of Heights» blir dermed lett å spise opp og rykker i hjerterota.
Tittelen the rest kan illudere til to ting. For det første er det «resten» av låtene til the record, som hver og en kunne knivet hardt for å bli inkludert på debutalbumet til å begynne med. For det andre er det en velfortjent pust i bakken for boygenius å runde ut en suksesshistorie av et år på. Utpustet etter en travel festivalsesong, utsolgte konserter, blinkskudd av et debutalbum og en lysende fremtid det bare er å vente i spenning på å følge med på.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>