
boygenius
the rest
En solid oppfølger du kan drømme deg like godt bort i som debuten.
De fire låtene på the rest er en naturlig forlengelse av the record, debutalbumet som slapp tidligere i år, og mye tyder på at trekløveren allerede har rukket å godt stadfeste hvem de er og hvor de vil. I kjernen av hver låt er lyrikk som sender deg langt inn i tenkeboksen, omfavnet av et lydbilde som vandrer mellom det storslagne og det sarte.
the rest er altså akkurat det en har kommet til å forvente av supergruppa, verken mer eller mindre. Og til å være et overraskelsesslipp er det mer enn nok. EP-en fungerer like godt helhetlig som enkeltlåter, og er 12 minutter en lett kan fortape seg i igjen og igjen. Låtene flyter mellom de mer nakne singer-songwriter momentene med kassegitaren og vokalen i sentrum, til å bygge seg opp til storslagne høydepunkt, som blant annet i åpningslåta «Black Hole» med sin avsluttende myriade av forvrengte trommer.
Selv om låtene er solid produsert har de en slags følelse av å være råmateriale der vi hører pustepausene mellom vokalen og nyansene av gitarklimpringen, som gir et bilde av å være i rommet under innspillingen sammen med boygenius. Dette gjør at trioens lyriske talent treffer ett hakk dypere gjennom at musikken føles mer personlig. Strofer som «i want to live a vibrant life, but i want to die a boring death» fra «Afraid of Heights» blir dermed lett å spise opp og rykker i hjerterota.
Tittelen the rest kan illudere til to ting. For det første er det «resten» av låtene til the record, som hver og en kunne knivet hardt for å bli inkludert på debutalbumet til å begynne med. For det andre er det en velfortjent pust i bakken for boygenius å runde ut en suksesshistorie av et år på. Utpustet etter en travel festivalsesong, utsolgte konserter, blinkskudd av et debutalbum og en lysende fremtid det bare er å vente i spenning på å følge med på.
FLERE ANMELDELSER
OMD - Bauhaus Staircase
OMD gjør som de har lyst og markerer sitt 45-årsjubileum på ypperste måte. >>
Steven Wilson - The Harmony Codex
Visjonæren innenfor progrock bryter alle regler og leverer et post-pandemisk mesterverk. >>
Adama Janlo - Misaligned
Brilliant og enestående begynnelse. En stemme det er vanskelig å glemme. >>
Kardang - Rizky Biznizz
Sørlandsbandet Kardang er ute med sin andre fullengder, og den gir deg rein, hard og pur rock ‘n roll. >>
Rival Sons - Lightbringer
Rival Sons gir ut sitt andre album for året, og Lightbringer står ikkje tilbake for det første. >>
Spurv - Brefjære
Spurv er tilbake med eit nytt og ambisiøst album, som imponerar med store orkester og tunge gitarar i skjønn harmoni. >>
Trevor Rabin - Rio
Forrige vokale soloalbum kom i 1989. 34 år, 50 soundtracks og 200 konserter senere knaller Trevor Rabin til! >>
Pseudo Fruit - Heavy Nydelig
En norsk trio med full klaff og tre rette: ferdigheter, referanser og kreativitet. >>