57-åringen fra Bermuda har hatt et stort publikum siden 90-tallet med sin inderlige poprock, ofte forsterket med cello. På Breath and Air er celloen tilbake etter flere års fravær, i likhet med hennes beste sanger på lang tid. Og stemmen er like lys, pasjonert og vakker som den alltid har vært.

Albumet har bare fire musikere, hvorav produsent Chris Bond spiller det meste. Side A har elegante topplåter som singlen Hey Poseidon, November Skies (med beats) og Butterflues and Moths, der vi får et fett lydbilde og arrangement samt mye cello, elgitar og varme.



Men det er B-sida som har de mest gåsehudframkallende sangene, og som vokser for hver gjennomlytting. Ghost in My Room er en svevende ballade med himmelsk koring. Høydepunktet Beginner har en langsom start og bygger seg opp til et herlig klimaks. The Lights of Sicily er smellvakker visepop med mye cello og et akustisk preg. Den nydelige farvelsangen Farewell innledes med Novas akustiske gitar.

Heather Nova har selv malt akvarellene på coveret til Breath and Air, som har 13 låter og varer i hele 57 minutter. Da er det overraskende at man ikke har gjort vinylutgaven dobbel. Jeg syns likevel at enkelt-lp-en har god nok lyd.

Det er et glimrende album som fortjener et større publikum. Og altså et av Novas beste på mange år. Det forrige av ei coverplate, og dette er den første med nytt materiale på seks år.