I forbindelse med den nye plata Slekta II, som slippes den 27. oktober, og singelen Styggen på Ryggen, som slippes mandag 22. september, skal jeg slå av en prat med OnklP & De Fjerne Slektningene. Etter at jeg har møtt opp en time for tidlig på Internasjonalen kommer endelig Pål «OnklP» Tøien, Johan Larsson og Knut-Oscar Nymo og setter seg ved bordet bortenfor meg. Etter å ha hørt den fantastiske førstesingelen på NRK P3 dagen før er jeg full av ærefrykt. Jeg har gjemt meg bort i et hjørne, og bruker et halvt minutt på å manne meg opp til å gå bort for å introdusere meg.


Gratulerer så mye med ny singel! Jeg hørte den på P3 i går, og den var utrolig bra. Hvordan har responsen vært?

- Responsen har vært helt sinnssyk til nå, overveldende vil jeg si.
- Ja, det var jo lættis å høre at P3 spilte den to ganger etter hverandre. Jeg satt i bilen med fattern' og ble helt flau.

Den er jo veldig selvutleverende, var dere spent på responsen?

- Jeg følte meg egentlig litt trygg på at responsen ikke kom til å bli rævva, ihvertfall. Det er jo litt emo-vibber over låta så jeg tenkte at det sikkert er noen hardcore rockere som sikkert kom til å avfeie det, men det er jo ikke noe vi bryr oss om uansett. Men vi fikk jo som sagt helt sinnssykt mye bedre tilbakemelding enn vi kunne regna med.

Hvordan var arbeidet med denne plata, med tanke på at dere har jobbet sammen tidligere?

- Mange av låtene har vi jo tatt med oss på veien og fått testa, og så var det mange klare ideer så alle folka gikk inn og gjorde det dem skulle. For meg også gikk det som en drøm. Johan har jo sittet døgnet rundt, skrudd og mekka, for at det skal låte topp og det gjør det faenmeg. Men vi har jo hatt det jævlig artig i studio, som det skal være.
- Men faen, det er jo et par andre studio i nærheten og dem titter jo inn da, det er gjerne fest når vi lager plate.

Har dere fått med dere noe gjesteartister?

- Altså vi har jo noen gjester, men jeg veit ikke om det er noen som er bekrefta. Jaa9 er jo med, da. Han er jo nær slektning. Også har vi en låt med Admiral P som er fantastisk, men vi har ikke helt bestemt hvorvidt det blir en bonus track eller om den er på plata.

Hva er inspirasjonskildene for plata?

- Vi gjør jo såpass mye forskjellige greier så du hører klare hint til Oslo Ess, til gamle Dirty Oppland, til Silver. En bit av Turbo. Vi hiver alle inn våres respektive greier.


Plutselig kommer Johan Golden gående forbi. Han stopper opp, hilser og sier han stikker innom studio en dag for å diskutere en låt. Johan Larsson forklarer meg at de har vært så heldige at de får lage tittel-låta til det nye showet hans på Latter, Diktator. Etter er par minutter legger han merke til meg, beklager, og setter seg for å gjøre sitt eget intervju et par bord bortenfor.


Den nye singelen har jo fått veldig mye hype allerede, er dere bekymret for at albumet ikke skal leve opp til forventningene?

- Det som er så jævlig bra er at det foreligger en åtte kickass låter til, så vi veit at skiva er jævla bra.
- Vi hadde faktisk ikke nødvendigvis putta Styggen på Ryggen som førstesingel alene kanskje, men så var det andre som syntes den skilte seg klart ut så det var jo greit for oss.

Dere er selvsikre, altså?

- Vi snakka om det igår, vi føler ikke at vi tar noen sjanser. Det er ikke et lotteri. Vi sørger jo for at det vi gir ut er noe vi kan stå hundre prosent inne for, selvfølgelig. Man må jo være ganske selvsikker på skiva.

Har nervøsiteten forsvunnet før dere går på scenen, eller sitter den der fortsatt?

- Det vi pleier å gjøre er at vi setter på Sabotage av Beastie Boys, og mens den går så danser og skriker vi og girer oss opp noe jævlig.
- Ja, og skyggebokser.

Dere har vært travle i det siste, holdt på hele året. Det virker som om dere har utrolig mye kapasitet, dere kjører jo virkelig på.

- Jeg har jo en del andre geskjefter, som Jaa9 & OnklP som har betalt husleia mi i alle år, og det foregår som det alltid har gjort. Det gjelder også de andre prosjektene, men nå er det jo Slekta-time. Vi har jo overskudd, tid til å gjøre tusen andre ting også.
- Det er en tvilsom ære, men jeg har jo vært gjennom alle plateselskaper som er. Nå styrer vi denne sjappa her sjøl med alle støttespillerne våre: Knirckefritt, Amber, og til slutt Universal. Alt går så jævlig på skinner akkurat nå, og det bunner ut i at vi styrer sjappa sjøl. Vi dikterer mer eller mindre hvordan løpet skal gå, og det er deilig. Jeg har latt mesteparten av sånt slide i alle år, men dette er vår baby og ingen kan fortelle oss hvordan vi skal gjøre det. Det er jævlig digg.

Kunne dere sett for dere å gjøre noe annet enn musikk?

- Jeg har jo alltid hatt behov for å være The Guy, være på scena liksom. Skating, for eksempel. Du vil jo alltid være den festeste skateren. Om jeg hadde fortsatt med det hadde jeg ihvertfall vært den blakkeste skateren. Jeg hadde nok gjort noe stupid som å være TV-host eller noe sånt, noe oppmerksomhetsdrit.

Apropos det, du skal jo være med på Hver Gang Vi Møtes, Pål?

- Visst faen!

Satt det langt inne, eller? Å si ja?

- Ehh, du veit, forespørselen kom i jævla grei tid. Det var jo i vendepunktet fra å være riksklovnen til at folk plutselig begynte å høre etter på hva jeg sier og jeg blir fremstilt ok i pressen og alt mulig sånt. Så kommer det her tilbudet, så føler jeg «ok, her blir jeg invitert i det gode selskap, visst faen skal jeg det! Ikke bare skal jeg si ja, jeg fortjener en plass rundt det jævla bordet der». Men jeg måtte jo ta en liten runde med venna mine. Jeg ringte Vinnie, jeg måtte sjekke med mine peoples, men egentlig hadde jeg bestemt meg når dem spurte.


Det er jo ikke så ille for en rapper å bli med på Hver Gang Vi Møtes nå, det er ikke det verste du kan være med på.

- Nei faen, om en eller annen jævla kødd fra Jessheim med cappen på snei eller en eller annen mislykka rapper som er i publikum på Skeez TV, om han skulle synes det var dritt, så er det bare bra det.

Dere begynner jo å blow up nå, får en del respekt.

- Ja, vi skrev faktisk litt historie idag, for Styggen På Ryggen var oppe på låtpanelet på P3 idag og Mats Bugge, musikksjef i P3, gav ti av ti for første gang. Det ble faktisk ti av ti fra begge dommerne. Det har aldri skjedd før, og de mente at det kommer en låt som dette hvert tiende år. De mente denne låta kom til å bli spilt masse i år, neste år og flere år fremover.

Dere skal jo tross alt leve av det her.

- Og det har alle fra publikum til radiofolk forstått nå, at vi skal leve av det her. Folk er med på det, de har godtatt det.

Hvem i musikknorge er dere ellers mest spent på for tiden, av andre band og artister?

- Standardsvaret mitt der er Klish, en rapper fra tromsø. Dritfet. Ga ut fjorårets sterkeste rapskive. Og en trønder som heter Shitrich. Slutface viser seg å være et kult band. Gerilja er dritkult.
Og Frk. Fryd må få en spesiell shoutout! De jentene er kule. Det bunner jo litt ut i at de overlevde en uke på veien med oss.

Gikk det hardt for seg?

- Nja, her kommer de veldig søte, snille jentene med pappaer som hjelper dem å bære gitarer og sånt også tenker vi «skal vi nå da bremse litt, oppføre oss som folk, eller skal vi bare ønske dem velkommen inn i løvens hule?» Så gjorde vi det sistnevnte, og de rida det ut som bosser og det funka flott.

Du skal jo også på scenen med Kaveh ikveld, Pål?

- Skal opp der, ja. Fin den der Snufs vet du, mange mange mange ganger platina den. Jeg hører bare «chi-chi-chi-ching!»

Da jeg spør om hvem som er høyest ettertrakta som musikalske samarbeidspartnere svarer gutta Rick Rubin, Jerry Finn og Tim Armstrong.

Tim Armstrong (fra bandet Rancid, red. anm.) hadde vel sklidd rett inn med dere.

- Ja, jeg vet ikke hvor mye han skulle tatt for å gjøre en track eller to, jeg?
- Spørs på suksessen nå, kanskje vi får råd til det neste gang.
- Men ikke med den rockabilly-dritten, da.
- Han har kanskje blitt litt for spaca.

Hva foretrekker dere av greiene hans, da? Rancid eller Transplants? Hva er mest deres type musikk?

- Rancid, istemmer Pål og Knut
- Transplants, sier Johan
- Nei, Operation Ivy! sier Pål

Er du noe punk rock-fan fra tidligere av, Pål?

- Ja. Jeg kan ikke si jeg er helt insane, men jeg har spilt litt. Jeg kan holde følge med de fleste diskusjonene i bussen og sånt.

Dere da, Johan og Knut, med hip hop?

- Det er jo en av grunnene til at vi spurte Pål. Vi har hørt på Dirty Oppland og rap i mange år. Diskuterer ikke akkurat rap nede på Blå, men har alltid vært veldig glad i det.
- Men det er det som er så kult. Fet musikk er fet musikk, sant.

Dere kan sitte hjemme i stua med Johnny Cash, altså?

- Lett!
- Billy Joel har vi rocka hardt i bussen. Det er som på skiva, vi liker å blande inn litt forskjellige sjangre.
- Hvis du hører etter kan det jo være litt Clash-inspirert, noe av det forrige greiene våre. Litt tjukk bass.
- Mye ska og reggae-aktig vibb på mye av det også.
- Det er kanskje enda litt mer denne gangen, faktisk. Vi gjør heller det enn nu-metall.

Men jeg er veldig nysgjerrig på hvordan det var å jobbe med Stein Torleif Bjella? Det er jo ikke akkurat deres sjanger.

- Det gikk som en drøm det, han er en ypperlig fyr.
- Ja, en skikkelig godgutt.
- Kramkar!
- Forespørselen gikk igjennom, han likte ideen, hadde lyst til å joine. Han kom rett fra skauen og inn i studio, vi hadde noen kalde pils og det var bare en herlig session.
- Han måtte bare få av seg ullundertøyet så var han good to go, det var dritbra.
- Det kule var jo at han hadde ikke gjort noe særlig samarbeid med andre artister før, selv om mange hadde approachet ham, så det var utrolig kult. Det var kult å hitte folk på sida av hue med den, sånn, «hvor kom det fra?» liksom.

Er det mye politiske greier på den nye skiva deres? Jeg tenker hovedsaklig på «Dem» fra den forrige, er det noe lignende her?

- Det er Jaa9 sitt felt det der, når han namedropper Noam Chomsky og alt det der så melder jeg meg ut. Jeg blir helt «Hva? Hæ? Hvem?»
- Ja, Jaa9 må putte på de smarte tinga.
- Ja, for å jevne ut litt. Men det har aldri vært en idé å ha et sånt budskap som skal endre verden. Om du greier å si noe vettugt er det fint, men sånne folk som går inn for å educate folk blir ganske slitsomt.
- Det er vel kanskje bare ikke rævva nok her i Norge, vi har det bare for bra.
- Det hadde blitt litt «fuck penger, fuck penger, fuck penger!»

Det er bare ikke greia deres, altså?

- Nei, men vi er anti-system og alt det der. Det er derfor vi lager vårt eget system. Et eget Slekta-univers. Vi fokuserer vår kunnskap på å lage kickass musikk, politikkgreiene bare fucker det opp. Det blir som på nachspiel liksom. Politikk, religion, all den bullshiten der vil du ikke snakke om. Ikke at det nødvendigvis er partylåter vi driver med, men vi vil heller putte noe bra følelser i folk.


Singelen Styggen på Ryggen slippes mandag den 22. september, og albumet Slekta II slippes 27. oktober. 6. november er det releasekonsert på Rockefeller – med møteplikt. Allerede til helga kan du se gutta på Bonanza-jubileumet på Youngstorget.

Hør den nye singelen her!!