Oppfølgeren til kritikerroste Worlds Apart er det femte studioalbumet i rekken for And You Will Know Us By The Trail Of Dead. Texanerne tar denne gangen nok et steg vekk fra støy- og hardcoreflørtingen som preget gjennombruddet Source Tags & Codes. Misforstå meg rett, der er fortsatt progressive partier, toglyder og mennesker som prater og ler i mellom låtene, i tillegg til sjangerhopp fra rolig ballade til mer trøkk. Det er i det hele tatt en allsidig og meget variert plate, noe man forsåvidt er vant til fra denne kanten. Uansett, volumet er skrudd ned siden sist gang.

Referanser denne gangen er alt fra Beatles som på "Eight Days of Hell", Oasis som på "Sunken Dreams", samt Beach Boys. Der er også til tider hint av den samme, uredde pompøsiteten til for eksempel Queen. Disse influensene kan høres, i større eller mindre grad, i de fleste låtene, og spesielt i vokalen. Det er mange fine melodier å spore og mange fine harmonier. Vokalen har i det hele tatt fått mer plass på dette albumet. Sjangermessig er man innom alt fra episk rock, tradisjonell indierock, country, ja til og med blues og rockabilly som på"Naked Sun". Sangene går over i hverandre, noe som bidrar til en følelse av helhet. I tillegg til gitar, trommer og bass, drives låtene tidvis av piano, tidvis av blåsere og strykere. Men der er også uidentifiserbar, men akk så nydelig støy. Det blir aldri kjedelig å høre Trail Of Dead, man blir hele tiden overrasket.

Dessuten kommer platen i et forseggjort cover med illustrasjoner inspirert av gresk og romersk mytologi. Noe som gjør at det, i hvert fall for undertegnede, fortsatt er litt stas å ha selve platen i hånden og ikke kun digitalt.

Det som kan tale mot So Divided er at mange av låtene blir langdryge og dras ut i det nærmest uendelige. Man kan også bli lettere forvirret av de forskjellige og hyppige retningsendringene albumet gjør. Men det er vel det som kalles progressivt, ikke sant? Som på de andre platene til Trail Of Dead, er også denne langspilleren en helhet mer enn bare enkeltsangene for seg. Vi kommer nok aldri til å få se texanerne med en hit som topper listene. Men tross alt, dette er en variert og tidvis rett så vakker utgivelse.

7/10