
Lil Wayne – Tha Carter III
Like skuffende som avslutningen av en viss gudfartrilogi.
The best rapper alive kaller han seg selv, en selvbeundring han har praktisert lenge før han ble kjent. Dette er albumet som de fleste med en interesse for hip hop har gått og ventet på. Det har blitt grundig utsatt, som igjen har ført til en rykteflom og skyhøye forventninger. Han er vel så godt den artisten på Myspace med flest lyttere om dagen, og 2008 ser ut til å bli Dwayne Michael Carter, Jr. sitt store gjennombrudd. Med Tha Carter III har den amerikanske rapperen med base i New Orleans store planer om å dominere både med platesalg, og ikke minst leve opp til sin egen betegnelse. Tha Carter III er for de som ikke vet det avslutningen på Tha Carter trilogien, og som tidligere nevnt er fortventingene ikke akkurat lave i den spinner i gang i spilleren.
Weezy, som er kjent for å spille inn en ny mikstape omtrent hver uke, har åpenbart spart noe av det bedre for denne anledningen. Åpningen ”3 Peat” er produsert av Dr. Dre, og den eventuelle konkurrenten til verdens beste rapper (Jay-Z), gjester på sporet etter. Weezy er breial som vanlig, teamene går som vanlig i damer, penger, at han er tilbake, han er best, mer penger osv. Er det kult? Ja, men man hørt det før. Fortsatt, det er faktisk ingen som klarer å skrive lignende tekster, samt fremføre det så grundig. Fullspekket med ironi, humor, og ved enkelte tilfeller blodig alvor. På ”A Milli” river det skikkelig i bassen med en tung og dritfet beat. Hovedpersonen legger over i en stakkato og cocky stil som går rett hjem, bare hør på dette:
"I open the Lamborghini, hopin' them crackers see me like, look at that bastard Weezy / he's a beast, he's a dog, he's the motherfuckin' problem / ok, you're a goon but what's a goon to a goblin?".
Den Bangladesh produserte beaten med skrudde vokal samples som gjennom hele låta gjentar tittelen er som skapt for hovedpersonen, og han er virkelig i sitt rette element her. For ikke å snakke om den morsomme og gjennomførte ”Dr. Carter” produsert av Swizz Beatz. På ”Tie My Hands” er det plutselig tid for å vippe opp gitaren og tone ned humoren, teamet er følgende etter katastrofen Katarina med en korende Robin Thicke.
Etter en heftig intro så blir det liksom med det, låtene blir daffere og rarere. Ved førsteintrykket virket det hele rimelig lovende, men det som alle har gledet seg stort til, skuffer også stort etter noen gjennomhøringer. Det føles til tider ikke ut som et album, og havet av konseptlåter som ikke fungerer dominerer utover. Spesielt de horrible ”Playin With Fire”, ”Lollipop”, ”Got Money” og ”Mrs.Officer” trekker kraftig ned.
Fans av Lil Wayne vil nok fortsatt trykke forgjengeren Tha Carter II til sitt bryst. Det kan virke som at gnisten har forsvunnet litt fra artisten som har smelt alt for mye krutt på unødvendige mikstapes. Rimene sitter ikke like godt, humoren blir litt tynn, og det blir i det hele tatt mye skryt og lite som forsvarer hans selverklærte status. Ja, det er mye gode låter her, men helhetlige inntrykket er ikke akkurat noe å skryte av. Forventingene har naturligvis vært alt for store, for dette fortjener ikke noe props i forkant i det hele tatt.
5/10
Lil Wayne på Myspace
Weezy, som er kjent for å spille inn en ny mikstape omtrent hver uke, har åpenbart spart noe av det bedre for denne anledningen. Åpningen ”3 Peat” er produsert av Dr. Dre, og den eventuelle konkurrenten til verdens beste rapper (Jay-Z), gjester på sporet etter. Weezy er breial som vanlig, teamene går som vanlig i damer, penger, at han er tilbake, han er best, mer penger osv. Er det kult? Ja, men man hørt det før. Fortsatt, det er faktisk ingen som klarer å skrive lignende tekster, samt fremføre det så grundig. Fullspekket med ironi, humor, og ved enkelte tilfeller blodig alvor. På ”A Milli” river det skikkelig i bassen med en tung og dritfet beat. Hovedpersonen legger over i en stakkato og cocky stil som går rett hjem, bare hør på dette:
"I open the Lamborghini, hopin' them crackers see me like, look at that bastard Weezy / he's a beast, he's a dog, he's the motherfuckin' problem / ok, you're a goon but what's a goon to a goblin?".
Den Bangladesh produserte beaten med skrudde vokal samples som gjennom hele låta gjentar tittelen er som skapt for hovedpersonen, og han er virkelig i sitt rette element her. For ikke å snakke om den morsomme og gjennomførte ”Dr. Carter” produsert av Swizz Beatz. På ”Tie My Hands” er det plutselig tid for å vippe opp gitaren og tone ned humoren, teamet er følgende etter katastrofen Katarina med en korende Robin Thicke.
Etter en heftig intro så blir det liksom med det, låtene blir daffere og rarere. Ved førsteintrykket virket det hele rimelig lovende, men det som alle har gledet seg stort til, skuffer også stort etter noen gjennomhøringer. Det føles til tider ikke ut som et album, og havet av konseptlåter som ikke fungerer dominerer utover. Spesielt de horrible ”Playin With Fire”, ”Lollipop”, ”Got Money” og ”Mrs.Officer” trekker kraftig ned.
Fans av Lil Wayne vil nok fortsatt trykke forgjengeren Tha Carter II til sitt bryst. Det kan virke som at gnisten har forsvunnet litt fra artisten som har smelt alt for mye krutt på unødvendige mikstapes. Rimene sitter ikke like godt, humoren blir litt tynn, og det blir i det hele tatt mye skryt og lite som forsvarer hans selverklærte status. Ja, det er mye gode låter her, men helhetlige inntrykket er ikke akkurat noe å skryte av. Forventingene har naturligvis vært alt for store, for dette fortjener ikke noe props i forkant i det hele tatt.
5/10
Lil Wayne på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>