Neko Case sitt nyeste album er tuftet på natur, kjærlighet, strykere og en forførende vakker vokal. Men også på det kanadiske indiebandet The New Pornographers, som Case har jobbet mye med. For Middle Cyclone er også fengende og lystig, og åpningssporet This Tornado Loves You syder av god energi og oppfordrer til å finne fram rytmeegget og danse med i virvelvinden.

The Next Time You Say Forever begynner dystrere, med en ensom spilledåse som spoles framover og dype, dype strykere. Og selv om hun synger om svik og knuste hjerter, blir det verken for trist eller for sint: ”The next time you say forever I’ll punch you in your face”, synger hun med en fryktelig nydelig countryrøst. Det er et deilig fravær av skriking og knusing av blomstervaser. Forfriskende!

For Case er god til å lage melodier som går motsatt vei av teksten. People Got A Lotta Nerve er enda en feel-good-låt, til tross for at hun synger om at hun eter mannfolk, sikkert til frokost. Den engleaktige koringen og de raskere trommepartiene funker også fint, og gir gla’låta en ekstra snert.

Polar Nettles er et mesterverk i uhygge, der Case blant annet synger om en mann som blir funnet flådd i en marmortrapp. Dystre strykere, en kornettaktig synth som sender tankene til Goldfrapps naturstudier på Felt Mountain. Fanatisk fuglekvitter og spøkelsesaktig koring. Raske trommevirvler som gir en følelse av å være på vei til galgen; Et sammensurium av elementer som forsterker den urovekkende stemningen i teksten.

Vengeance Is Sleeping toner hun det ned igjen. Låta er nedstrippet, dominert av vakkert gitarspill som minner om den harmoniske instrumenteringen på Nicos Chelsea Girl. Middle Cyclone og Magpie To The Morning befinner seg i samme rolige gate. På sistnevnte vandrer Case gjennom irske grønne enger og løper over mosen i en mystisk skog. Hun ligger i gresset og synger med Emmylou Harris-snert under en dueblå himmel der gitarfuglene som følger sangen svever sammen med et eterisk kor av skyer. Tilbake til naturen!

For Neko Case virker å bry seg mye om nettopp naturen. Kanskje budskapet hennes er Never Turn Your Back On Mother Earth? Uansett covrer hun Sparks’ låt fra 1974-albumet Propaganda upåklagelig. Case er tro mot originalen, men koringen her er mer effektfull og denne versjonen har et voldsommere klimaks. Samtidig glimrer originalens cheesy gitar og spoleeffekt med sitt fravær. Case sverger heller til englekoring med innslag av gospel mot slutten, og dype Jesus and Mary Chain-trommer.

Resten av låtene er en effektfull blanding av telefonplinging, kirkeorgel, menn som du-du-duer, lirekasselyder, skitten saksofon, dunkel Portishead-stemning og fabelaktige tekstlinjer som “I love your long shadows and your gunpowder eyes”. Noen av låtene blir litt like eller langtekkelige, men episke sanger som Prison Girls og Red Tide veier opp for dette.

Og har du ennå ikke fått nok natur og kjærlighet etter 14 spor, kan du nyte en halvtime med fuglekvitter og gresshoppegnissing i sistesporets naturstudie. Marais La Nuit er sikkert deilig å sovne til, i hvert fall hvis man sovner fort! For det blir rimelig monotont etterhvert og man blir småsprø mot slutten. Man kan jo bli sliten av skogstur også.

8/10



Neko Case på Myspace
Neko Case sin hjemmeside