Sarke - Vorunah
En hyllest til den eldre ekstrem-metalen.
Sarke er et kjent navn innen norsk metal. Med band som Tulus, Old Mans Child og Khold på samvittigheten nyter han respekt langt utover våre usle landegrenser. Denne utgivelsen; “Vorunah”, blir mer som en soloskive å regne. Sarke spiller alle instrumenter selv i tillegg til å skrive tekstene. For selve vokal-utførelsen har han fått med seg ingen ringere enn Darkthrones Nocturno Culto. Dette for å sette et slags “hyllest”-preg på skiva til de banda Sarke har blitt inspirert av opp i gjennom tida. Foruten Darkthrone bør Celtic Frost, Black Sabbath, Candlemass og Mayhem nevnes.
Det er rocka metal dette her. Tenk deg en kombo av Darkthrone og Khold. Høres fett ut, ikke sant? Vel, det er fett nok dette her. Det rocker bra og har en passe kald undertone. Samtidig er det litt mye fokus rundt, hva skal man si, helt greie riff og stemninger, istedenfor überfeite riff og nekrogrimme stemninger. Skjønner? Låtene er varierte og det blir ikke for mye gjentagelse. Bra Dynamikk og overbevisende nok. Allikevel treffer ikke “Vorunah” midt i hjertet. Den treffer litt mer på siden, sånn at man sitter igjen med et “ja, det var helt kult dette her”-inntrykk.
“Primitive Killing” og “The Drunk Priest” er låter hvor det funker bra. Snasne skifter og god dynamikk drar opp. Men riffa!? Jeg savner de saftige balleriffa som borrer seg gjennom hva det nå enn skal være. Banda Sarke er og har vært med i har promotert det ene kongeriffet etter det andre, så litt skuffende må denne delen sies å være.
Nevertheless er “Vorunah” ei skive det kan lønne seg å sjekke ut. For selv om jeg rakker ned på riffinga er det mye snadder å ta med seg her. Uttrykket generelt er fett nok og jeg betviler ikke at det blir et par diskusjoner med folk som setter denne utgivelsen høyere enn det jeg gjør.
6/10
Sarke på Myspace
Det er rocka metal dette her. Tenk deg en kombo av Darkthrone og Khold. Høres fett ut, ikke sant? Vel, det er fett nok dette her. Det rocker bra og har en passe kald undertone. Samtidig er det litt mye fokus rundt, hva skal man si, helt greie riff og stemninger, istedenfor überfeite riff og nekrogrimme stemninger. Skjønner? Låtene er varierte og det blir ikke for mye gjentagelse. Bra Dynamikk og overbevisende nok. Allikevel treffer ikke “Vorunah” midt i hjertet. Den treffer litt mer på siden, sånn at man sitter igjen med et “ja, det var helt kult dette her”-inntrykk.
“Primitive Killing” og “The Drunk Priest” er låter hvor det funker bra. Snasne skifter og god dynamikk drar opp. Men riffa!? Jeg savner de saftige balleriffa som borrer seg gjennom hva det nå enn skal være. Banda Sarke er og har vært med i har promotert det ene kongeriffet etter det andre, så litt skuffende må denne delen sies å være.
Nevertheless er “Vorunah” ei skive det kan lønne seg å sjekke ut. For selv om jeg rakker ned på riffinga er det mye snadder å ta med seg her. Uttrykket generelt er fett nok og jeg betviler ikke at det blir et par diskusjoner med folk som setter denne utgivelsen høyere enn det jeg gjør.
6/10
Sarke på Myspace
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>