Åh, så deilig! Et band jeg gradvis har mistet sansen for, gjennom deres to siste album, finner inn på den rette veien igjen. I flere måneder har man kunnet lese intervjuer med bandmedlemmer som snakker om at den neste The Mars Volta-skiven ville bli deres "akkustiske" skive, en særdeles spennende tanke når man tenker på bandets høyoktane energiutblåsninger på tidligere plater og da spesielt klassikeren De-loused in the Comatorium.

Akkustisk blir nok feil ord å bruke men The Mars Volta har roet betydelig ned, noe som passer dem bra selvom fansen alikevel ikke trenger å frykte at de har blitt for soft. For det er selvfølgelig noen ville øyeblikk her som Cotopaxi og Desperate Graves. Det blir utrolig spennende å sjekke ut det nye materialet live på en scene senere i sommer.

Åpningslåten og singelen Since We've Been Wrong er lang og rolig. Vokalen er fantastisk og den rolige stilen passer The Mars Volta meget bra. Et godt åpningsspor som tikker inn på 7 minutter og 20 sekunder. Monumentalt!

Teflon følger på med en herlig spiss gitar som ligger i bakgrunnen og hele tiden truer med å eksplodere, noe den også gjør mot slutten. Halo of Nembutals lar The Mars Volta spille ut sin progressive side og med en fantastisk rytmeseskjon bak Cedric og Omar så kan ikke dette bli feil. Videre følger platens kanskje beste spor With Twilight As My Guide som er enda et spor som nærmer seg 8 minutters lengde. En akkustisk gitar ligger fint i bakgrunnen og støtter opp om Cedrics stemme som virkelig kommer til sin rett her. Låten avsluttes med en drømmende instrumental sekvens.

Deretter følger den kontante harde Cotopaxi som er The Mars Volta slik vi har lært dem å kjenne. Vokalen til Cedric kan bli litt stressende utover når han trøkker til, men mannen kan virkelig synge! Desperate Graves følger opp Cotopaxi på glimrende vis og gitarene til Omar Rodriguez-Lopez får virkelig kjørt seg her. Dette kan komme til å bli en live-favoritt.

Platens avsluttes med to lange spor Copernicus, der The Mars Volta trekker ned tempoet igjen og den litt mer voldsomme Luciforms som gir platen en avslutning som passer fint inn i sammenhengen. Gitarsoloen på slutten er vill!

The Mars Volta viser med Octahedron at de behersker både det ville og det rolige. De rolige sekvensene har vi fått små glimt av på tidligere utgivelser men da som velfortjente pustepauser i kompliserte progressive verk. Octahedron balanserer mellom disse to sidene på fortreffelig vis og det er godt å høre et band som hadde stagnert en del på forrige album gjøre et slik "comeback".

8/10

The Mars Volta kan og bør oppleves på Roskilde Festivalen i juli!

The Mars Volta på Myspace