Nordlendingene i Dominic har vært et navn å regne med siden de slapp Running With Scissors EP-en og den selvtitulerte debuten sin tidlig på 2000-tallet. De har ikke gitt ut noe mer enn et par 7’ tommere og bidratt på en del samleplater siden da, men med en helt sinnsyk turne virksomhet over hele Europa, har de fått seg et velfortjent rykte som et fantastisk live band.

Musikken deres kan beskrives som iskald og brutal nordnorsk hardcore. Det er noe veldig arktisk over sounden deres som minner om mørketid og flere måneder uten sol. Dette er noe Snøras med stor suksess har adopter og lekt seg videre med, men som dessverre Dominic har blitt sittende fast ved. Når det er rundt 6-7 år siden debuten forventer man har soundet har modnet og videreutviklet seg til noe nytt og spektakulært, men det har bare ikke skjedd. Sjangerbrødrene i Kaospilot gikk i nøyaktig samme fella tidligere i år så det er ikke unormalt at slikt skjer. Man har funnet en oppskrift som fungerer, hvorfor endre på den da? Når man er så lenge vekk fra studio og bare spiller live hele tiden er det vanskelig å fokusere på å lage nytt materiale og Nord er veldig lik debuten på alle mulige måter. Det eneste som er forandret er at de har blitt litt mørkere i sounden og fått et snev av lydbildet til Quiritatio over seg.

For dere som ikke er like oppdatert på norsk hardcore, det er krig. Når det er så pass få band som holder på med omtrent det samme, gjelder det å skille seg ut og det gjør dessverre ikke Dominic lengre. Running With Scissors EP-en er brilliant, men Nord er ikke i nærheten av å være like nyskapende. Alt dette er veldig synd, for jeg er veldig glad i Dominic og er veldig skuffa.

På Nord er det helheten det fokuseres på, men det hadde ikke skadet og hatt en låt av litt høyere kvalitet. Fra de to foregående hovedutgivelsene kan man nevne fantastiske låter som Simple Plan og For Each His Own, men på andre albumet er det bare vage hint om hva som kunne vært.

Noe positivt er det da også å finne her. De er tightere og utviklet seg mye individuelt som musikere(trommisen er helt fantastisk!), men platen holder ikke mål. Jeg kommer alltid til å foretrekke deres tidligere utgivelser, men som med alt av hardcore må man nesten oppleve det live. Har en følelse av at denne platen blir å fungere veldig bra live og det er mulig jeg da får min åpenbaring, men akkurat nå er jeg bare bekymra for framtiden til norsk hardcore.

3/10