Fire år siden forrige utgivelse, er The Brimstone Solar Radiation Band ute med sitt nye album, Smorgasbord. Kvintetten fra Hordaland har tydeligvis brukt tiden godt. Samspillet er glimrende og det er lett å høre at musikerne har lagt ned arbeidstimer i øvingslokalet og i studio, at de har drevet lagarbeid for å gjøre låtene optimale. Dette er utmerket servert.

The Brimstones fotavtrykk er godt plantet i 60- og 70-tallets musikktradisjon, da vel og merke den progressive og psykedeliske rocken som spenner fra storheter som Jethro Tull til Love, Jefferson Airplane og innimellom også Pink Floyd. Med slike referanserammer som utgangspunkt, skaper The Brimstone sitt eget uttrykk som de dyrker til fingerspissene. Her hjemme er det bare Motorpsycho som har vist liknende styrke.

Smorgasbord er skiftende i innhold, men aldri kjedelig. Fra de mer grove og robuste låtene til de mer føyelige og smidige, leverer bandet jevnt over høy kvalitet. Gode produksjoner og arrangement blandes med en dynamikk og kraft som ligger og dirrer helt ytterst i lydbildet. Som lytter dras du inn i et univers det virkelig er godt å være i.

Helt fra den over seks minutter lange åpningslåta, Medic, som starter med en herlig intro av kirkeorgel og gitarplukk, til den enda lengre avslutningen, A Hall Of Beans, nesten en time senere, presenterer The Brimstone et album som bør gi bandet et større publikum både inn- og utenlands. Innimellom her skal du spesielt merke deg fengende The Great Yeah, kanonsingelen Sanctimonious High, harmoniske Thin Air og rock and roll-knokkelen Animal Riot Hill. Sistnevnte helt klart albumets høydepunkt for min del.

Det blir interessant å se hvordan The Brimstone Solar Radiation Band tilbereder sin utsøkte meny fra scenen. Jeg vil tro det er like smakfullt som fra høytalerne hjemme.

8/10

Brimstone på Myspace