OnklP og bandet, som består av medlemmer fra Oslo Ess og Turbonegro har gitt ut en dritfet debutskive, godt hjulpet av gjesteopptredener fra Jaa9 og Stein Torleif Bjella.
Konstellasjonen begynte tidlig å bygge seg opp en hype, og det gikk ikke lang tid før dette var et av de bandene man bare måtte få sett live. Jeg så dem her i Bergen tidligere i vår og ble fort overbevist. En enorm trøkk og presisjon på scenen, gjør dette til et av landets aller beste liveband. Det er imidlertid ikke gitt at noe som er bra live, er like bra på plate. Også i dette tilfellet er det enkelte av låtene som gjør seg best i konsertformat, men brorparten er jævlig bra i albumformat også.
Kjellern smeller i gang Slekta på en ypperlig måte, etterfulgt av radiohiten, Panderosa. Når jeg kommer til tredjesporet, En til, får jeg min første wow-opplevelse. En utrolig kul tangentintro starter tøff historie om å ikke klare å slutte mens leken er god. En helt fantastisk låt. Etterpå går det et par låter før neste definitive høydetopp. Dem er også en av mine soleklare favoritter på platen. Tinghus blues, med den helt ufattelig fete vokalen til Bjella og spyttingen til onkelens gamle kompanjong, Jaa9 er dødsbra. Etter dette er det bare et spor igjen på albumet, og de har like godt spart det aller beste til slutt. Slekta skjorte gir meg både gåsehud og latterkick, og er utgivelsens aller beste låt. Fy faen så bra den er!
OnklP & De Fjerne Slektningene har skrudd sammen en debutskive som oppleves som både variert og komplett. Jeg har hørt den et titalls antall ganger nå, og er ikke i nærheten av lei. Ikke savner jeg noe heller. Musikken passer overalt. Jeg håper at dette er et band som er kommet for å bli, og at det ikke er noe som bare glir forbi.
Har du ikke hørt platen ennå, gjør det. Spiller de i nærheten av der du befinner deg? Sjekk ut!
Og en eller annen; skaff meg en Slekta-skjorte!
