Etter å ha turnert med 2012s Bloom i bagasjen, måtte Beach House ta en seks måneders pause.

Ikke bare hadde de sluppet dèt årets kanskje beste album, men to år tidligere gav de også ut Teen Dream, begge enorme musikalske bragder som vil huskes når dette tiårets beste plater kåres om fem år.

Det førte til at vokalist Victoria Legrand en kort periode mistet kreativiteten. Spor av dette kan høres på Depression Cherry, både på godt og vondt, med låter som stammer helt tilbake fra 2012.

Merk at “vondt” her etableres i enorme gåsetegn. Årsaken er at dette er på alle måter et Beach House-album, og de verken utfordrer eller utfolder seg på spektakulære nye måter.

Nærmeste de kommer nyskapning er shoegazeren Sparks, som er langt ifra platas store styrke.

Folk som allerede gjesper seg til søvne av deres tidligere materiale, vil dermed mest sannsynlig ikke bergtas av hva Depression Cherry byr på.

Beach House sin store styrke tidligere har vært å appellere til et bredt spekter av følelser, enten ved å la glede blomstre med låter som Silver Soul, eller ved å trykke mer på det melankolske med On The Sea.

Få band lager så himla fin og rørende musikk som denne Baltimore-duoen, og dette er heldigvis forventninger de lever opp til også nå.

Jeg bergtas fullstendig av Alex Scallys simplistiske og drømmende gitarstrofer i Wildflower og 10:37, og Legrands disige vokal legger seg som et elegant slør over samtlige låter.

Dermed er ikke høydepunktene i fåtall her, og jeg nevner i fleng: Space Song, Leviation PPP og Days of Candy, med en spennende bruk av kor og oppbygning avslutter verdig det som er en organisk, følelsesladd og prima plate.

Depression Cherry er ingen renessanse for Beach House. Den utfordrer ikke allerede dedikerte fans, og legger seg på samme linje og lydlandskap som forgjengerne.

Men her er greia med dette unike, unike prosjektet til Victoria Legrand og Alex Scally: de lager drømmende musikk som andre bare kan drømme om å lage.

Kun Beach House høres ut som Beach House, og med denne skiva er de tro til seg selv og deres sound og gir mer av det fansen elsker.

Mer av det gode, altså. Dèt skal vi bare være lykkelige for.