Med sin tredje full-lengder I See You tar the xx et tydelig steg bort fra “less is more”-mentaliteten, og den sparsommelige minimalist-produksjonen som har vert deres signatur på tidligere utgivelser. Mye av stormannsgalskapen på I See You bærer preg av utviklingen til produsent-maestro Jamie xx, sist maniferstert via den Grammy-vinnende soloutgivelsen In Colour. De ferske innfallsvinklene han tar med seg til bordet setter et interessant premiss for albumet, og resultatet er et sterkt og variert pop-album med mye sonisk pynt. Mye foregår på en gang i det hektiske lydbildet, og alt sys sammen av de svært komplemenære stemme til Romy Croft og Oliver Sim.

Der the xx tidligere flørtet med dansemusikken som virkemiddel, er flørten på I See You totalt uten forbehold. Referansene til flere tradisjonsrike klubbsjangere sitter løst, noe som til tider forsåvidt rettferdiggjør et par potensielt kleine øyeblikk i tekstmaterialet. Selv om dette er å regne som et relativt maksimalistisk album er det også rom for mer sparsommelige dynamiske øyeblikk, som på avslutningssporet Test Me, en sår ballade der orkestrale og elektroniske elementer går hånd i hånd.
På den andre enden av skalaen er låter som Replica og On Hold allsangklare og slagkraftige pop-anthems, der sistnevnte allerede har fått høy rotasjon på radio. Gjennomgående er I See You et godt pop-album som samtidig kan utfordre. The xx har altså laget et strålende album, som allerede kan ligge an til å bli et av årets sterkeste.