Bandet Interpol kom med et smell først på 2000-tallet. De var newyorkere, de lagde mørk og til dels dyster musikk, og de hadde åpenbart hørt mye på postpunk generelt og Joy Division spesielt. Interpol hadde et lydbilde som gamle postpunkere kunne nikke gjenkjennende til samtidig som yngre lyttere kunne tenke at det var friskt og nyskapende. Debutplata Turn on the Bright Lights hadde flere gode låter, bl.a. Obstacle og Stella Was A Diver And She Was Always Down. De har gitt ut seks album når vi regner med det siste albumet Marauder. Det er fire år siden siste studioalbum, så det knytter seg naturlig nok stor spenning til hva Interpol drar ut av ermet.

De fortsetter i samme kjente stil på sitt sjette og foreløpig siste album, og det er vel heller ingen som forventer at Interpol plutselig skal begynne å lage glad synthpop. Formelen er velkjent, det er new wave-basslinjer og tilhørende postpunkgitarriff med Paul Banks sin noe sørgmodige stemme på toppen. Når man er så tro mot konseptet, står og faller mye på om låtene holder mål. Gjør de det på Marauder? Det er litt både og, vil jeg si. Det fins låter som fester seg greit etter et par gjennomlyttinger, slik som singelen Number 10 og låten med det rare navnet NYSMAW. Det er nettopp disse låtene som gjør at man blir mer villig til å utforske resten av albumet.



Det er ofte lurt at den første låten på et album tar tak i deg. Starten på albumet, If You Really Love Nothing er helt ok, men ikke noe mer. The Rover, som er låt nr 2, og også den første singelen fra plata, handler om en dommedagsprofet som prøver å få med seg følgere inn i sin dommedagsvisjon. Ikke et helt ukjent fenomen i disse dager. Gitarpartiet som stort sett går gjennom hele låten minner litt om gitararbeidet til Will Sergeant i Echo & The Bunnymen, og det er jo aldri feil.

Låten Stay In Touch er på mange måter tittellåten på platen: «Marauder chained of no real code/Marauder breaks bonds/Marauder stays long/Plays with the real face on». Så vidt jeg kan skjønne handler denne teksten om at hovedpersonen «røver» eller «plyndrer» (to maraud = å plyndre) noens hjertenskjær: «When we first met you were love tied/Faith like a tree and laying roots/He could see you as his wife then/Honestly I could see it too/Then he became my close friend». Så er det de to - etter mitt syn - beste låtene: Number 10 og NYSMAW. Førstnevnte handler om en som jobber i et kontorlandskap og blir ulykkelig forelsket i den mer modne rådgiveren Ella. Sistnevnte låt er en ganske catchy sak med en artig henvisning til en Prince-låt: «Like Prince sang in Tennessee/I wanna drive with you down there/To Alphabet Street.»

Albumet Marauder inneholder tretten låter, og hovedinnvendingen min blir at det er for mange låter som glir inn i den kartotekboksen i hjernen som bærer navnet «likegyldighet». Det fins som før sagt flere gode låter her, det er bare ikke nok av dem til at jeg med handa på hjertet kan si at dette er et tvers gjennom interessant og helstøpt album.


Intervju med gitarist Daniel Kessler.