Kurt Vile
Bottle It In
Hardtarbeidende slacker gir oss gull atter en gang
«You know the devil's in the details/Like, mm girl you gave me rabies».
Klisjébildet skulle tilsi at Kurt Vile må være selve innbegrepet på en slacker. Riktignok en ganske arbeidssom slacker med et godt øre for gode melodier, men han både ser ut som og synger som en cool dude. Han synger på en så herlig laidback og sløy måte at man kunne bli lurt til å tro at han ikke legger mye arbeid i å lage låter, de bare kommer flytende. Ingenting kunne antagelig vært fjernere fra sannheten. Han gir jamnt og trutt ut plater av høy kvalitet, og denne er hans syvende som soloartist. Hans samarbeidsplate med Courtney Barnett i fjor var en sann fryd å høre på, og Kurt fortsetter i samme gate med sin nye soloplate, Bottle It In.
Det er perler på rekke og rad her. Kanskje finner han ikke opp kruttet, Kurt Vile, men han lager så herlige sommerlåter, at selv om vi her oppe i nord har kommet langt inn i høsten og ser vinteren true i det fjerne, så får Kurt oss i en salig sommerstemning.
Han gir oss virkelig valuta for pengene, det er tretten låter på det nye albumet. Noen er korte låter, men flere av låtene er rundt ti minutter. Som f.eks. Bassackwards på ni minutter og førtifem sekunder. Det er for øvrig bare fint med lange låter når Kurt både gir oss så fine melodier og chille tekster: «I was on the Moon, but more so, I was in the grass/So I was chilling out, but with a very drifting mind/So I was on the ground circa planet Earth/But outta sorts, but I snapped back, baby».
Det er god variasjon låtene mellom og: Come Again varter opp med fint banjospill, og Skinni Mini starter med enkel fingerplukking i et gitarparti som går gjennom hele låten. Oppå der synger Kurt og etter hvert kommer det både fuzzgitar og jazzy gitarimprovisasjon. Denne låten klokker inn på ti munutter og tjuesju sekunder. Så er det fine countryballaden Rolling With The Flow som kommer komplett med kassegitar og steele-gitar. "Some might be callin' me a bum/But I'm still out there havin' fun/And Jesus loves me, yes, I know/So, I keep on rollin' with the flow».
Og stort sett er dette en plate med veldig få svakhetspunkter. Det eneste måtte være at «dette har vi hørt før», men det gjør da slett ingenting når det funker så bra som det gjør på Bottle It In.
Kurt Vile & The Violators spiller konsert i morgen 14.oktober på Rockefeller.
Facebook-siden til Kurt Vile
Klisjébildet skulle tilsi at Kurt Vile må være selve innbegrepet på en slacker. Riktignok en ganske arbeidssom slacker med et godt øre for gode melodier, men han både ser ut som og synger som en cool dude. Han synger på en så herlig laidback og sløy måte at man kunne bli lurt til å tro at han ikke legger mye arbeid i å lage låter, de bare kommer flytende. Ingenting kunne antagelig vært fjernere fra sannheten. Han gir jamnt og trutt ut plater av høy kvalitet, og denne er hans syvende som soloartist. Hans samarbeidsplate med Courtney Barnett i fjor var en sann fryd å høre på, og Kurt fortsetter i samme gate med sin nye soloplate, Bottle It In.
Det er perler på rekke og rad her. Kanskje finner han ikke opp kruttet, Kurt Vile, men han lager så herlige sommerlåter, at selv om vi her oppe i nord har kommet langt inn i høsten og ser vinteren true i det fjerne, så får Kurt oss i en salig sommerstemning.
Han gir oss virkelig valuta for pengene, det er tretten låter på det nye albumet. Noen er korte låter, men flere av låtene er rundt ti minutter. Som f.eks. Bassackwards på ni minutter og førtifem sekunder. Det er for øvrig bare fint med lange låter når Kurt både gir oss så fine melodier og chille tekster: «I was on the Moon, but more so, I was in the grass/So I was chilling out, but with a very drifting mind/So I was on the ground circa planet Earth/But outta sorts, but I snapped back, baby».
Det er god variasjon låtene mellom og: Come Again varter opp med fint banjospill, og Skinni Mini starter med enkel fingerplukking i et gitarparti som går gjennom hele låten. Oppå der synger Kurt og etter hvert kommer det både fuzzgitar og jazzy gitarimprovisasjon. Denne låten klokker inn på ti munutter og tjuesju sekunder. Så er det fine countryballaden Rolling With The Flow som kommer komplett med kassegitar og steele-gitar. "Some might be callin' me a bum/But I'm still out there havin' fun/And Jesus loves me, yes, I know/So, I keep on rollin' with the flow».
Og stort sett er dette en plate med veldig få svakhetspunkter. Det eneste måtte være at «dette har vi hørt før», men det gjør da slett ingenting når det funker så bra som det gjør på Bottle It In.
Kurt Vile & The Violators spiller konsert i morgen 14.oktober på Rockefeller.
Facebook-siden til Kurt Vile
FLERE ANMELDELSER
Vampire Weekend - Only God Was Above Us
Brooklyn-bandet er tilbake med et sterkt, dog noe desillusjonert, album >>
The Good The Bad The Zugly - Decade of Regression
De nye prinsene av rodeoen. Femten år i bransjen markeres med en blanding av gamle og nye ideer. Lavterskel og høyt taknivå. >>
Chelsea Wolfe - She Reaches Out To She Reaches Out To She
Chelsea Wolfe sitt syvende studioalbum er hennes sterkeste utgivelse på flere år. >>
Metteson - Look To A Star
Etterlengtet og solid debut etterlater oss tilstrekkelig forsynt heller enn sulten på mer. >>
Bokassa - All Out Of Dreams
Bomber og granater, kuler og krutt. Bokassa leverer blitzkrieg rock full av høyspenning. >>
Skvadron - Står i Flammer
Det nokså ferske bandet Skvadron er ute med sitt andre album, og det har vorte ei berg og dal-bane, fylt av energi, høge toppar, og eit par skarpe svingar. >>