Tromsø-guttene i The Modern Times ga ut den fine debutplata This Is The Modern Times i 2017. Med spretten new wave og temaer som burgermenyen på Blårock i hjembyen Tromsø (de har nettopp fått sin egen burger der, forresten), om å ha for mange venner og om muligheten for å skaffe seg kjæreste om man vasker leiligheten litt oftere, slo bandet godt an blant kritikerne.

Nå er de ute med oppfølgeren, og de fortsetter i samme fine og energiske stil på Algorhythmic Dance Music. Og ja, det er riktig så dansbar musikk mye av det man finner på albumet. Det starter veldig bra med de to første låtene Scared, som er kledd i bossanova-rytme, og den uimotståelig fengende singelen Am I Losing Touch. Sistnevnte kunne fint gått rett inn på et Parquet Courts-album med sine heftige new wave-gitarriff og oppjaga rytme.


«Am I losing touch?/Am I contributing?/Not so much!»

Også Stuck At Work har noe av den samme feelingen som musikken til både Parquet Courts og tidlig XTC kan gi deg. For oss gamliser er det en herlig mix, men forhåpentligvis appellerer musikken til både unge og litt mer modne musikkelskere.

Tekstlige tema er bl.a. konfliktskyhet, om å være redd for mange ting («Scared of North Korea and being single») og om at verden trenger flere fester.

Ellers tror jeg sannelig The Modern Times er det første norske bandet som har laget en sang om demens. Dementia handler om en dame som er i 80-årene, men som har et barns sinn og blir overrasket over de samme tingene hver dag. Tekstene til The Modern Times kan ofte være morsomme og sjarmerende, men her ligger det et alvor bak som er fint å se og høre.

Med enkle, men fine The World Needs More Parties, avslutter The Modern Times albumet med et statement som de fleste kan være enige i. Det vil ikke forundre meg om albumet faktisk kan være soundtracket til en del festligheter både i Norge og ute i den store verden framover. Bandet har i hvert fall gjort sitt til for at festen og algorytmedansen skal få en god dytt i riktig retning.


Her kan du bl.a. sjekke ut turnélista til bandet