Claudia Scott er blitt mer produktiv etter at hun flyttet hjem fra Nashville for 11 år siden. Siden 2014 har hun utgitt tre album når man inkluderer det nye Restless Souls. Her byr hun på personlige tekster, flotte melodier og en god produksjon som hun selv står bak.

Plata starter med den fengende førstesinglen Restless Souls, der det pøses på med elgitarer i god gammel countryrockstil. Og Claudia er jo en rastløs sjel. Så følger den lekre balladen Long Ago, med mye steelgitar. Dessverre opplyser ikke det sparsommelige cd.coveret om hvilke musikere vi hører, ei heller er tekstene gjengitt. Dette er imidlertid på plass på vinylutgaven.



Ophelia er tøff countryrock med en rå gitarsolo og en melodi som minner om noe jeg har hørt med Steve Earle. Den stemningsfulle balladen The Ferryman handler om savnet etter mora, som døde i fjor. Claudia synger "we will meet again" flere ganger. Ferjemannen er jo den som ror de nylig døde over til dødsriket.

Andre høydepunkter er gitarøset, slidesoloen og hammondorgelet på den fengende This Old House, de mystiske americana-stemningene på Could You Love Me Again og den avsluttende balladen I'll Be Fine, der hun synger om at hun har vært på en reise, men nå endelig er hjemme igjen og lykkelig.

Ikke alle låtene på Restless Souls holder like høy standard som de nevnte, men alt i alt er dette et album som jeg lett kan anbefale fans av Lucinda Williams, Steve Earle og den suksessfulle, norske countrytrioen Claudia/Big Hand/Casino.