
Johnossi
Torch//Flame
Midt på treet fra Johnossi
For ikke lenge siden slapp den svenske duoen Johnossi låten Torch//Flame. Nå er albumet Torch//Flame ute i butikkene og på strømmetjenestene, og vi kan gjøre oss opp en mening om hvordan vi skal vurdere Johnossi-album nummer seks i rekken.
Gitarist og sanger John Engelbert og trommeslager/perkusjonist Oskar "Ossi" Bonde kom som et frisk pust inn i nordisk musikkliv i 2006. Da kom den første plata, som bare het Johnossi.
Formatet med trommer og gitar var en relativt populær greie rundt årtusenskiftet og noen år framover. Dette dro muligens Johnossi fordeler av, men i tillegg var det mange gode, tøffe låter på det første albumet. Mange har f.eks. sikkert hørt låten Man Must Dance. De fikk også ord på seg for å være gode i live-settinger. Selv så jeg dem både på Storåsfestivalen og på Buktafestivalen i 2007 og kan bekrefte det inntrykket.
Jeg skal innrømme at interessen for Johnossi dabbet av med de neste utgivelsene, så jeg skal ikke gi inntrykk av at jeg har full oversikt over platene som kom etter debutplata.
De har ikke forandret stil og uttrykk mye siden 2006. Det er noe elektrisk og noe akustisk. Den fineste låten på albumet er den før nevnte tittellåten som består av like deler akustisk gitar og piano i tillegg til litt synth.
De andre låtene er veldig midt på treet. The Beat har f.eks. Nirvana-elementer i seg, men gjør ikke noe stort inntrykk. Det samme gjelder flere av låtene. Det er brukbare tilløp her og der, og låtene er ikke dårlige, de fester seg bare ikke. Det er veldig langt fra det sterke materialet på debutalbumet til det som er på Torch//Flame. Dessverre, for Johnossi er et veldig sympatisk og hardtarbeidende band med ambisjoner. Trass i dette kan jeg ikke gi mer enn en middels karakter.
De som vil se Johnossi live, kan besøke Rockefeller 1.mai.
Hjemmesiden til Johnossi
Gitarist og sanger John Engelbert og trommeslager/perkusjonist Oskar "Ossi" Bonde kom som et frisk pust inn i nordisk musikkliv i 2006. Da kom den første plata, som bare het Johnossi.
Formatet med trommer og gitar var en relativt populær greie rundt årtusenskiftet og noen år framover. Dette dro muligens Johnossi fordeler av, men i tillegg var det mange gode, tøffe låter på det første albumet. Mange har f.eks. sikkert hørt låten Man Must Dance. De fikk også ord på seg for å være gode i live-settinger. Selv så jeg dem både på Storåsfestivalen og på Buktafestivalen i 2007 og kan bekrefte det inntrykket.
Jeg skal innrømme at interessen for Johnossi dabbet av med de neste utgivelsene, så jeg skal ikke gi inntrykk av at jeg har full oversikt over platene som kom etter debutplata.
De har ikke forandret stil og uttrykk mye siden 2006. Det er noe elektrisk og noe akustisk. Den fineste låten på albumet er den før nevnte tittellåten som består av like deler akustisk gitar og piano i tillegg til litt synth.
De andre låtene er veldig midt på treet. The Beat har f.eks. Nirvana-elementer i seg, men gjør ikke noe stort inntrykk. Det samme gjelder flere av låtene. Det er brukbare tilløp her og der, og låtene er ikke dårlige, de fester seg bare ikke. Det er veldig langt fra det sterke materialet på debutalbumet til det som er på Torch//Flame. Dessverre, for Johnossi er et veldig sympatisk og hardtarbeidende band med ambisjoner. Trass i dette kan jeg ikke gi mer enn en middels karakter.
De som vil se Johnossi live, kan besøke Rockefeller 1.mai.
Hjemmesiden til Johnossi
FLERE ANMELDELSER
The Hold Steady - Open Door Policy
Craig Finn og kompani holder stødig kurs i kjente musikalske farvann, men tekstene får dem i ubalanse. >>
Clap Your Hands Say Yeah - New Fragility
Alec Ounsworth blir mer politisk, og utvider sitt musikalske lydbilde. >>
Annette Gil - Teenage Rage
Glem Lady Gaga! Hils på Lady Gugu og alle de andre damene i Annette Gils univers! >>
Death By Unga Bunga - Heavy Male Insecurity
Ingenting er usikkert når det kommer til denne gjengen >>
Wig Wam - Never Say Die
Velkommen tilbake Wig Wam, vi visste det kanskje ikkje sjølve, men gud kor vi har savna dykk! >>
Omtale: Metallica - Metallica
I år er det 30 år siden Metallica slapp sitt selvtitulerte album, bedre kjent som The Black Album, og ble et av verdens største band >>
Steven Wilson - THE FUTURE BITES
Prog-veteran og 5.1 remikser extraordinaire gjør det ikke lett for seg selv. >>