
Luke Haines & Peter Buck
Beat Poetry For Survivalists
Lunken beat-poesi
Luke Haines er musikeren og eksentrikeren med bakgrunn fra band som The Auteurs og Black Box Recorder. Han har også bak seg et godt knippe soloalbum, deriblant det forrige albumet I Sometimes Dream of Glue fra 2018. Et snålt og aldeles strålende temaalbum om limsniffende, kåte småfolk.
Nå er han ute med nytt album, denne gang i samarbeid med tidligere R.E.M-gitarist Peter Buck. Historien bak dét skal visstnok være at Buck kjøpte et bilde av Lou Reed som Haines hadde malt. Kontakt oppsto, og det musikalske samarbeidet var i gang.
Beat Poetry For Survivalists er tittelen på albumet, og ikke helt uventet har flere av tekstene pop-kulturelle referanser og namedropping av mer eller mindre kjente personer. Dette er noe Luke Haines har drevet med i stor grad før. Vi får f.eks. historien om rakettforskeren og okkultisten Jack Parsons: «Rocket fuel makes me horny». Dette er også den første singelen som ble sluppet fra plata. I en miks av fløyte, tamburin og Bucks ganske neddempede spill (wah-wah innimellom) får vi høre låten Jack Parsons som er åpningslåten på albumet.
Videre får vi høre Last Of The Legendary Bigfoot Hunters hvor jegerne har navn etter Ramones-medlemmene. Vi får også høre at Andy Warhol ikke var spesielt snill i Andy Warhol Was Not Kind. Ingen av disse låtene er spesielt minneverdige utover namedroppingen.
Det er noen høydepunkt på albumet, og tittellåten Beat Poetry For The Survivalists er ett av dem. Witch Tariff, Jack Parsons og avslutningslåten Rock’n’Roll Ambulance er også hederlige unntak.
Hva så med Peter Buck sin påvirkning på albumet? Idéen med å mikse gode musikere og låtskrivere er i utgangspunktet spennende, men hvis noen spør meg hva slags bumerke Buck har satt på låtene, må jeg rett og slett melde pass. Dette samarbeidet er et eksempel på at to gode ting mikset sammen, nødvendigvis ikke gir et godt sluttresultat.
Konklusjonen er at dette er en noe skuffende oppfølger til den forrige plata til Luke Haines. Vi får håpe han finner igjen formen på sitt neste prosjekt. Med eller uten Peter Buck.
Facebook-siden til Luke Haines
Nå er han ute med nytt album, denne gang i samarbeid med tidligere R.E.M-gitarist Peter Buck. Historien bak dét skal visstnok være at Buck kjøpte et bilde av Lou Reed som Haines hadde malt. Kontakt oppsto, og det musikalske samarbeidet var i gang.
Beat Poetry For Survivalists er tittelen på albumet, og ikke helt uventet har flere av tekstene pop-kulturelle referanser og namedropping av mer eller mindre kjente personer. Dette er noe Luke Haines har drevet med i stor grad før. Vi får f.eks. historien om rakettforskeren og okkultisten Jack Parsons: «Rocket fuel makes me horny». Dette er også den første singelen som ble sluppet fra plata. I en miks av fløyte, tamburin og Bucks ganske neddempede spill (wah-wah innimellom) får vi høre låten Jack Parsons som er åpningslåten på albumet.
Videre får vi høre Last Of The Legendary Bigfoot Hunters hvor jegerne har navn etter Ramones-medlemmene. Vi får også høre at Andy Warhol ikke var spesielt snill i Andy Warhol Was Not Kind. Ingen av disse låtene er spesielt minneverdige utover namedroppingen.
Det er noen høydepunkt på albumet, og tittellåten Beat Poetry For The Survivalists er ett av dem. Witch Tariff, Jack Parsons og avslutningslåten Rock’n’Roll Ambulance er også hederlige unntak.
Hva så med Peter Buck sin påvirkning på albumet? Idéen med å mikse gode musikere og låtskrivere er i utgangspunktet spennende, men hvis noen spør meg hva slags bumerke Buck har satt på låtene, må jeg rett og slett melde pass. Dette samarbeidet er et eksempel på at to gode ting mikset sammen, nødvendigvis ikke gir et godt sluttresultat.
Konklusjonen er at dette er en noe skuffende oppfølger til den forrige plata til Luke Haines. Vi får håpe han finner igjen formen på sitt neste prosjekt. Med eller uten Peter Buck.
Facebook-siden til Luke Haines
FLERE ANMELDELSER
The Hold Steady - Open Door Policy
Craig Finn og kompani holder stødig kurs i kjente musikalske farvann, men tekstene får dem i ubalanse. >>
Clap Your Hands Say Yeah - New Fragility
Alec Ounsworth blir mer politisk, og utvider sitt musikalske lydbilde. >>
Annette Gil - Teenage Rage
Glem Lady Gaga! Hils på Lady Gugu og alle de andre damene i Annette Gils univers! >>
Death By Unga Bunga - Heavy Male Insecurity
Ingenting er usikkert når det kommer til denne gjengen >>
Wig Wam - Never Say Die
Velkommen tilbake Wig Wam, vi visste det kanskje ikkje sjølve, men gud kor vi har savna dykk! >>
Omtale: Metallica - Metallica
I år er det 30 år siden Metallica slapp sitt selvtitulerte album, bedre kjent som The Black Album, og ble et av verdens største band >>
Steven Wilson - THE FUTURE BITES
Prog-veteran og 5.1 remikser extraordinaire gjør det ikke lett for seg selv. >>