
Tommy Tokyo
The Remaining Days of Life
Sterke stemninger fra Tommy Tokyo
Tommy Tokyo er ute med nytt album på Drabant Music. Han har siden solodebuten i 2002 gitt ut flere album med forskjellige konstellasjoner. Han har vekslet mellom å synge på engelsk og norsk, og det forrige albumet, Blant fiender og venner (2016), var norskspråklig. Nå er han altså tilbake med engelske tekster.
Albumet har fått tittelen The Remaining Days of Life. Jeg skal ikke gi meg ut på å tolke om glasset er halvtomt eller halvfullt for Tommy Tokyo, men i likhet med noen andre norske artister har han gjort seg noen refleksjoner sånn omtrent midtveis i livet.
Nå vet jeg ikke om Tommy Tokyo har tatt en slags u-sving i forhold til tekster og generell innstilling, men åpningslinja på tittellåten går i hvert fall sånn: «Coming out of depression/feeling like a brand new man/No darkening obsession/I never wrote no final plan» (The Remaining Days of Life. Her sverger han på at tiden for forandring har kommet.
Der flere av låtene på den forrige plata var direkte og rett fram, er mange av låtene på The Remaining Days of Life mer neddempet i uttrykket. De gode og melankolske melodiene står sterkt, og det er flere av låtene som glir ganske fort inn hos undertegnede, slik som Pretty for the Camera, Slave to Circumstance og den Neil Young-inspirerte avslutningslåta Big Sand.
Nå er ikke alle låtene neddempet, for vi finner også gladlåta The Extra Mile på plata. Tommy Tokyo sprudler og plystrer seg gjennom låten, og kjærlighet, livsglede og optimisme gjennomsyrer den: «Saturday is here/we all jump for joy/I won’t grab a pen/just to write another song/that will depress you again».
Kontrasten til den påfølgende låten Gloomsville er relativt stor. Det er en nydelig låt med akustisk gitar, saksofon og piano bak en delvis snakkende, delvis syngende Tommy Tokyo. Snakkepartiet minner ikke så rent lite om Lou Reed.
Albumet er godt produsert av Gøran Grini, som også bidrar mye på instrumentalsiden. Ellers har kjente folk som Marte Wulff og Jørn Christensen vært innom. Tommy Tokyo sjøl bidrar med vokal, gitar og munnspill. The Remaining Days of Life har blitt et riktig så bra album, og Tommy Tokyo bekrefter på solid vis sin stilling som en artist med sterk musikalsk og tekstlig integritet.
Facebooksiden til Tommy Tokyo
Albumet har fått tittelen The Remaining Days of Life. Jeg skal ikke gi meg ut på å tolke om glasset er halvtomt eller halvfullt for Tommy Tokyo, men i likhet med noen andre norske artister har han gjort seg noen refleksjoner sånn omtrent midtveis i livet.
Nå vet jeg ikke om Tommy Tokyo har tatt en slags u-sving i forhold til tekster og generell innstilling, men åpningslinja på tittellåten går i hvert fall sånn: «Coming out of depression/feeling like a brand new man/No darkening obsession/I never wrote no final plan» (The Remaining Days of Life. Her sverger han på at tiden for forandring har kommet.
Der flere av låtene på den forrige plata var direkte og rett fram, er mange av låtene på The Remaining Days of Life mer neddempet i uttrykket. De gode og melankolske melodiene står sterkt, og det er flere av låtene som glir ganske fort inn hos undertegnede, slik som Pretty for the Camera, Slave to Circumstance og den Neil Young-inspirerte avslutningslåta Big Sand.
Nå er ikke alle låtene neddempet, for vi finner også gladlåta The Extra Mile på plata. Tommy Tokyo sprudler og plystrer seg gjennom låten, og kjærlighet, livsglede og optimisme gjennomsyrer den: «Saturday is here/we all jump for joy/I won’t grab a pen/just to write another song/that will depress you again».
Kontrasten til den påfølgende låten Gloomsville er relativt stor. Det er en nydelig låt med akustisk gitar, saksofon og piano bak en delvis snakkende, delvis syngende Tommy Tokyo. Snakkepartiet minner ikke så rent lite om Lou Reed.
Albumet er godt produsert av Gøran Grini, som også bidrar mye på instrumentalsiden. Ellers har kjente folk som Marte Wulff og Jørn Christensen vært innom. Tommy Tokyo sjøl bidrar med vokal, gitar og munnspill. The Remaining Days of Life har blitt et riktig så bra album, og Tommy Tokyo bekrefter på solid vis sin stilling som en artist med sterk musikalsk og tekstlig integritet.
Facebooksiden til Tommy Tokyo
FLERE ANMELDELSER
The Hold Steady - Open Door Policy
Craig Finn og kompani holder stødig kurs i kjente musikalske farvann, men tekstene får dem i ubalanse. >>
Clap Your Hands Say Yeah - New Fragility
Alec Ounsworth blir mer politisk, og utvider sitt musikalske lydbilde. >>
Annette Gil - Teenage Rage
Glem Lady Gaga! Hils på Lady Gugu og alle de andre damene i Annette Gils univers! >>
Death By Unga Bunga - Heavy Male Insecurity
Ingenting er usikkert når det kommer til denne gjengen >>
Wig Wam - Never Say Die
Velkommen tilbake Wig Wam, vi visste det kanskje ikkje sjølve, men gud kor vi har savna dykk! >>
Omtale: Metallica - Metallica
I år er det 30 år siden Metallica slapp sitt selvtitulerte album, bedre kjent som The Black Album, og ble et av verdens største band >>
Steven Wilson - THE FUTURE BITES
Prog-veteran og 5.1 remikser extraordinaire gjør det ikke lett for seg selv. >>