Tommy Tokyo
The Remaining Days of Life
Sterke stemninger fra Tommy Tokyo
Tommy Tokyo er ute med nytt album på Drabant Music. Han har siden solodebuten i 2002 gitt ut flere album med forskjellige konstellasjoner. Han har vekslet mellom å synge på engelsk og norsk, og det forrige albumet, Blant fiender og venner (2016), var norskspråklig. Nå er han altså tilbake med engelske tekster.
Albumet har fått tittelen The Remaining Days of Life. Jeg skal ikke gi meg ut på å tolke om glasset er halvtomt eller halvfullt for Tommy Tokyo, men i likhet med noen andre norske artister har han gjort seg noen refleksjoner sånn omtrent midtveis i livet.
Nå vet jeg ikke om Tommy Tokyo har tatt en slags u-sving i forhold til tekster og generell innstilling, men åpningslinja på tittellåten går i hvert fall sånn: «Coming out of depression/feeling like a brand new man/No darkening obsession/I never wrote no final plan» (The Remaining Days of Life. Her sverger han på at tiden for forandring har kommet.
Der flere av låtene på den forrige plata var direkte og rett fram, er mange av låtene på The Remaining Days of Life mer neddempet i uttrykket. De gode og melankolske melodiene står sterkt, og det er flere av låtene som glir ganske fort inn hos undertegnede, slik som Pretty for the Camera, Slave to Circumstance og den Neil Young-inspirerte avslutningslåta Big Sand.
Nå er ikke alle låtene neddempet, for vi finner også gladlåta The Extra Mile på plata. Tommy Tokyo sprudler og plystrer seg gjennom låten, og kjærlighet, livsglede og optimisme gjennomsyrer den: «Saturday is here/we all jump for joy/I won’t grab a pen/just to write another song/that will depress you again».
Kontrasten til den påfølgende låten Gloomsville er relativt stor. Det er en nydelig låt med akustisk gitar, saksofon og piano bak en delvis snakkende, delvis syngende Tommy Tokyo. Snakkepartiet minner ikke så rent lite om Lou Reed.
Albumet er godt produsert av Gøran Grini, som også bidrar mye på instrumentalsiden. Ellers har kjente folk som Marte Wulff og Jørn Christensen vært innom. Tommy Tokyo sjøl bidrar med vokal, gitar og munnspill. The Remaining Days of Life har blitt et riktig så bra album, og Tommy Tokyo bekrefter på solid vis sin stilling som en artist med sterk musikalsk og tekstlig integritet.
Facebooksiden til Tommy Tokyo
Albumet har fått tittelen The Remaining Days of Life. Jeg skal ikke gi meg ut på å tolke om glasset er halvtomt eller halvfullt for Tommy Tokyo, men i likhet med noen andre norske artister har han gjort seg noen refleksjoner sånn omtrent midtveis i livet.
Nå vet jeg ikke om Tommy Tokyo har tatt en slags u-sving i forhold til tekster og generell innstilling, men åpningslinja på tittellåten går i hvert fall sånn: «Coming out of depression/feeling like a brand new man/No darkening obsession/I never wrote no final plan» (The Remaining Days of Life. Her sverger han på at tiden for forandring har kommet.
Der flere av låtene på den forrige plata var direkte og rett fram, er mange av låtene på The Remaining Days of Life mer neddempet i uttrykket. De gode og melankolske melodiene står sterkt, og det er flere av låtene som glir ganske fort inn hos undertegnede, slik som Pretty for the Camera, Slave to Circumstance og den Neil Young-inspirerte avslutningslåta Big Sand.
Nå er ikke alle låtene neddempet, for vi finner også gladlåta The Extra Mile på plata. Tommy Tokyo sprudler og plystrer seg gjennom låten, og kjærlighet, livsglede og optimisme gjennomsyrer den: «Saturday is here/we all jump for joy/I won’t grab a pen/just to write another song/that will depress you again».
Kontrasten til den påfølgende låten Gloomsville er relativt stor. Det er en nydelig låt med akustisk gitar, saksofon og piano bak en delvis snakkende, delvis syngende Tommy Tokyo. Snakkepartiet minner ikke så rent lite om Lou Reed.
Albumet er godt produsert av Gøran Grini, som også bidrar mye på instrumentalsiden. Ellers har kjente folk som Marte Wulff og Jørn Christensen vært innom. Tommy Tokyo sjøl bidrar med vokal, gitar og munnspill. The Remaining Days of Life har blitt et riktig så bra album, og Tommy Tokyo bekrefter på solid vis sin stilling som en artist med sterk musikalsk og tekstlig integritet.
Facebooksiden til Tommy Tokyo
FLERE ANMELDELSER
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>
David Gilmour - Luck and Strange
Nei, David, dette er ikke det beste du har gjort siden The Dark Side of the Moon. >>