
Vonheim
In the Deep
Vonheim er klare med sitt andre album
Første låt ut er tittelsporet, In the Deep, som er en veldig rocka, energisk låt. Mye trommer og mye synth. Låta passer perfekt som første låt på albumet. Påfølgende Moving On er mer lavmælt, roligere. Det er en fin låt, som er behagelig å høre på.
Det er likevel tredje låt som tar oppmerksomheta hos meg. Fragile (all Alone) starter helt nydelig. Vokalen er skikkelig behagelig, og bassen ligger som en hjerterytme over taktfaste trommeslag og deilig gitarspill. Godt uti låta kommer et instrumentalparti som er veldig preget av synth, og på slutten av låta dominerer strykere. Det hele fremstår litt som at det er en låt der de vil mye, for mye. For meg fremstår det rett og slett litt usammenhengende. Det som startet så vakkert blir litt for overdådig, nesten litt rotete.
Jeg elsker skikkelig digg bass-spilling, og This Is It har det. Det er en rolig, skikkelig behagelig låt. Jeg liker rytmen, den klare vokalen, akkompagnementet, og teksten.
«I sink like stone / Can I make it on my own / Is there a ray of light / I sink like stone / Falling to the great unknown / Who am I without you»
My Darkest Side er en låt der Vonheim slipper seg mer løs og har noen skikkelig rocka partier. Dog, jeg opplever det dessverre mest som en slitsom låt. New Memorial Day, som er siste låt på In the Deep, er en sterk kontrast. Det er en kort, rolig låt. Jeg liker spesielt trommene på denne. Låta gir en fin avslutning på albumet.
In the Deep er et helt greit album. Dessverre er det ikke mer enn det. Det er absolutt verdt å lytte på, det er ikke det. Jeg mistenker likevel at det er et album som fort går i glemmeboka, og at det er andre album som går foran når iallfall jeg skal høre på musikk. Det gjør seg ikke bemerket på noe vis, det er ingen av låtene som har satt noen form for «avtrykk» hos meg.
FLERE ANMELDELSER
OMD - Bauhaus Staircase
OMD gjør som de har lyst og markerer sitt 45-årsjubileum på ypperste måte. >>
Steven Wilson - The Harmony Codex
Visjonæren innenfor progrock bryter alle regler og leverer et post-pandemisk mesterverk. >>
Adama Janlo - Misaligned
Brilliant og enestående begynnelse. En stemme det er vanskelig å glemme. >>
Kardang - Rizky Biznizz
Sørlandsbandet Kardang er ute med sin andre fullengder, og den gir deg rein, hard og pur rock ‘n roll. >>
Rival Sons - Lightbringer
Rival Sons gir ut sitt andre album for året, og Lightbringer står ikkje tilbake for det første. >>
Spurv - Brefjære
Spurv er tilbake med eit nytt og ambisiøst album, som imponerar med store orkester og tunge gitarar i skjønn harmoni. >>
Trevor Rabin - Rio
Forrige vokale soloalbum kom i 1989. 34 år, 50 soundtracks og 200 konserter senere knaller Trevor Rabin til! >>
Pseudo Fruit - Heavy Nydelig
En norsk trio med full klaff og tre rette: ferdigheter, referanser og kreativitet. >>