Fontaines D.C.
A Hero’s Death
Mørkt og godt som Guinness
Irske Fointanes D.C. slo gjennom i 2019 med debutalbumet Dogrel og var plutselig på alle musikkinteressertes lepper. De spilte også på Øya i fjor sommer i en konsert som ble skjemmet av tekniske problemer, noe som førte til at bandet gikk av scenen før de egentlig hadde tenkt.
A Hero’s Death er oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet, og man aner en litt mørkere og mer ettertenksom stemning fra bandet som holder til i Dublin. Det er mer mollstemt, mer dystert, mer klassisk postpunk.
Utfra refrenget i åpningslåten virker det også som om bandet ble lei av ja-mennesker og folk som ville ha en bit av dem når de oppnådde suksess. «I don't belong to anyone/I don't belong to anyone/I don't belong to anyone/I don't wanna belong to anyone», bedyrer vokalist Grian Chatten.
Det er et par fine ballader på albumet, sånn som den poetiske Oh Such A Spring. En låt som består av vokal, gitar og perkusjon, og Chatten som lengter etter våren når sjømenn drikker amerikansk vin i havnekneipene.
«Life ain’t always empty» messer Chatten på tittellåten A Hero’s Death. En låt som ble sluppet i forkant av albumet og som er en av tre singler/videoer som ga oss en idé om hva vi hadde i vente på plata. De to andre låtene er den før nevnte åpningslåten og Televised Minds.
Alle tre singlene holder høyt nivå, og det gjør de fleste av de andre låtene på A Hero’s Death. Låten Lucid Dream er min favorittlåt akkurat nå. En låt som driver avgårde etter rytmene til trommeslager Tom Coll og det fine gitarspillet til herrene Carlos O'Connell og Conor Curley. Så er det også et utrolig tøft mellomspill etter det andre verset, hvor Chatten prater seg gjennom basspillet til Conor Deegan III på gåsehudframkallende vis.
Jeg nevnte ballader, og plata avsluttes fint med den såre balladen No. Fontaines D.C. har tatt et skritt videre i livet og i karrieren. Det mørke og ettertenksomme kler bandet godt og de har slått fast at de ikke er et band som sluknet etter en fin debut. Det er bare å følge med Fontaines D.C. fremover.
«When you speak, speak sincere/And believe me friend, everyone will hear»
Fontaines D.C. kommer til Norge
Mer stoff om bandet finner du her.
A Hero’s Death er oppfølgeren til det kritikerroste debutalbumet, og man aner en litt mørkere og mer ettertenksom stemning fra bandet som holder til i Dublin. Det er mer mollstemt, mer dystert, mer klassisk postpunk.
Utfra refrenget i åpningslåten virker det også som om bandet ble lei av ja-mennesker og folk som ville ha en bit av dem når de oppnådde suksess. «I don't belong to anyone/I don't belong to anyone/I don't belong to anyone/I don't wanna belong to anyone», bedyrer vokalist Grian Chatten.
Det er et par fine ballader på albumet, sånn som den poetiske Oh Such A Spring. En låt som består av vokal, gitar og perkusjon, og Chatten som lengter etter våren når sjømenn drikker amerikansk vin i havnekneipene.
«Life ain’t always empty» messer Chatten på tittellåten A Hero’s Death. En låt som ble sluppet i forkant av albumet og som er en av tre singler/videoer som ga oss en idé om hva vi hadde i vente på plata. De to andre låtene er den før nevnte åpningslåten og Televised Minds.
Alle tre singlene holder høyt nivå, og det gjør de fleste av de andre låtene på A Hero’s Death. Låten Lucid Dream er min favorittlåt akkurat nå. En låt som driver avgårde etter rytmene til trommeslager Tom Coll og det fine gitarspillet til herrene Carlos O'Connell og Conor Curley. Så er det også et utrolig tøft mellomspill etter det andre verset, hvor Chatten prater seg gjennom basspillet til Conor Deegan III på gåsehudframkallende vis.
Jeg nevnte ballader, og plata avsluttes fint med den såre balladen No. Fontaines D.C. har tatt et skritt videre i livet og i karrieren. Det mørke og ettertenksomme kler bandet godt og de har slått fast at de ikke er et band som sluknet etter en fin debut. Det er bare å følge med Fontaines D.C. fremover.
«When you speak, speak sincere/And believe me friend, everyone will hear»
Fontaines D.C. kommer til Norge
Mer stoff om bandet finner du her.
FLERE ANMELDELSER
Levi Henriksen & Babylon Badlands - Aldri var november så lys
Tidenes første livealbum fra Kongsvinger >>
Ulver - Liminal Animals
Ulver leverer framleis musikk på sin måte og med høg kvalitet på Liminal Animals >>
Great Tide - Daywatcher
Kvalitet, kvalitet og atter kvalitet. Great Tide leker ikke, de feinschmecker det! >>
Sondre Lerche - Two Way Monologue - 20th Anniversary
Et av hans beste album, nå på vinyl med 4 eksklusive bonuskutt >>
Paul McCartney & Wings - One Hand Clapping
Paul McCartney og Wings byr på en liten skattekiste med nye og gamle låter i den kinoaktuelle dokumentarfilmen "One Hand Clapping". >>