Bodø-bandet Virkelig dukket opp på den norske musikkscenen for fem år siden med den fine og personlige låten Cecilie. Det var første gang vi fikk høre stemmen til frontmann og låtskriver Tobias Aamodt. Aamodt sitt låtskrivertalent ble i 2018 belønnet med TONOs Unge Talenter-stipend. Samme år kom debutalbumet Lykke til i livet ut. Et album som høstet gode kritikker flere steder, bl.a. her i Musikknyheter.

Det har vært interessant å følge Tobias Aamodt, Sondre Lund Johansen og Erlend Nygaard. De har fra starten av hatt store ambisjoner med musikken de lager. De er et band som ikke vil stå stille, men utvikle seg både når det gjelder låter, tekster og lydbilde. Og apropos lydbilde: Produksjonen på deres nye plate Lengsel blir til gjemsel står gode Yngve Sætre for (han har bl.a. produsert store norske artister som DumDum Boys, Kaizers Orchestra og Olav Nilsen & Gjengen) i godt samarbeid med bandet. Resultatet har blitt et skarpt lydbilde med rom for hver enkel bestanddel. Det er både klangfullt og kraftfullt.

Albumet åpner strålende med singelen Identitetsløse menn. Det er en sterk tekst om menn som ikke føler seg hjemme i dagens samfunn. Aamodt og Virkelig har alltid hatt søkelys på gode melodier, og sånn er det også her. Låten sitter nesten umiddelbart i øret.

Av inspirasjonskilder nevner bandet artister som skotske Frightened Rabbit og The Twilight Sad. De har også latt seg inspirere av lyden av 80-tallet, og det drypper både New Order- og The Cure-referanser her. Det kan kanskje høres best på låten Blodpris, med klangfull gitar og en ganske mørk tekst. Også singelen Dynamitt med sin lett klaustrofobiske tekst, føyer seg fint inn i det synthtunge postpunk-spekteret.


«Nok en kveld og vi hold kvelertak på hverandre»

Det er flere låter på albumet som har potensiale til å bli konsert- og festivalfavoritter. Den før nevnte åpningslåten er en av dem. Det frie menneske er annen. Det er en synthdrevet låt litt i Simple Minds-spekteret som handler om en søken etter å noe å tro på: «Æ misunte de som så Gud/fordi æ hadde mista mi tru».

Tobias Aamodt sier selv at han har hatt som mål å gå dypere inn i den tekstlige materien, bl.a. inspirert av den avdøde frontmannen i Frightened Rabbit, Scott Hutchison. Tekstlig sett kretser han rundt det å bli voksen, finne identitet og ja, meningen med livet rett og slett. Jeg syns han har lyktes godt med å ta det lyriske et steg videre, men så får vi også gå ut fra at han har blitt mer moden og reflektert siden sist.

Det er også et par roligere og mer nedstrippede låter på albumet, sånn som Adjø Dronningens gate og Det blir aldri en slutt mellom oss. Sistnevnte er en fin, melankolsk låt med akustisk gitar i bunnen og et effektfullt pianotema/synthtema mot slutten av låten. «Det blir aldri en slutt mellom oss», synger Tobias Aamodt, og det kan jo være et signal til fansen der ute? Det er uansett veldig liten grunn til å gjøre det slutt med Virkelig så lenge de fortsetter å gi ut så gode album som Lengsel blir til gjemsel


Les intervjuet vi gjorde med Tobias Aamodt her


Sjekk ut hjemmesiden til Virkelig