Kollektivet The Nude Party fra Boone i North Carolina ble en hit med sin selvtitulerte debutplate i 2018, og særlig singelen Chevrolet Van. Nå er de ute med oppfølgeren, Midnight Manor, og fortsetter å begeistre.

Det var sikkert ingen enkel sak for The Nude Party å skulle følge opp den umiddelbare suksessen bandet opplevde med sin debututgivelse. Ved første gjennomlytting av andreskiva kan det også høres ut som om de har forsøkt å skrive Chevrolet Van igjen og igjen. Men jo mer dette albumet svinger seg på spilleren, jo tydeligere viser det en større variasjon og en opplevelse av at dette er hakket mer gjennomført enn debuten. Låtmaterialet er jevnt over bedre og har mer tyngde, selv om strukturene og lydbildet er gjenkjennelig, og den smittende spillegleden fortsatt er lydhør.

The Nude Party mikser også denne gangen sammen ulike uttrykk, blant anna rock´n roll, boogie, blues og country, og her lånes velvillig fra forbilder og inspirasjonskilder. Det hamrende pianoriffet i åpninga Lonely Heather gir for eksempel en lett The Faces-assosiasjon før låta rocker avgårde i hektiske to minutter, og bassen i starten av Pardon Me, Satan har åpenbart likhetstrekk med bassgangen i John Lennons The Ballad Of John And Yoko.

Etter tung bass og lett hosting ankommer bluesen i Cure Is You, det blir mer poppa i refrengvennlige Easier Said Than Done, før Shine Your Light, som får opp turtallet etter en 30 sekunders pianointro, viser seg å være en lekker poprock-låt med melodiøs vokal og fine gitarpartier.

What’s The Deal?, Thirsty Drinking Blues og Judith er nok de mest typiske The Nude Party-låtene - i hvert fall slik vi lærte å kjenne bandet ved forrige utgivelse - der countryrocken og pedal steel-gitaren er mer fremtredende i førstnevnte, mens vokalen i de to sistnevnte småsnakker i versene og inviterer til allsang i refrengene.

Cities er en tøff sak som drives av et rocka Stones-riff og dampende beat, og albumets mest rørende innslag, Time Moves On, får fram gåsehud med det gråtkvalte munnspillet, den såre gitarsoloen og den melankolske vokalen med tekstlinjer som:

You will forget about me someday
Just some friend you knew when you were young
I hate to break that to you baby
I thought it may dry your eye
As time moves on

The Nude Party er et band det er lett å like der de gir inntrykk av spontanitet, improvisasjon og en upretensiøs holdning. Låtene og måten de fremføres på har en en slags feelgood-virkning på lytteren. Med Midnight Manor viser imidlertid bandet at de er noe mer enn et partyband, og at låtene innehar kvaliteter utover å fungere som sanger i festlig lag.

The Nude Party mestrer også albumformatet, og det blir spennende å se om medlemmene tør å utfordre i enda større grad nå som den vanskelige oppfølgeren er unnagjort med glans.



Følg bandet på Facebook her