
El Caco
Uncelebration
Etter ein solid pause er El Caco igjen ute med ny musikk. Det har blitt litt nytt, men umiskjennelig likevel.
Dette høyrer ein allereie på dei to første spora. The Taste of Wine er rett i fjeset på deg frå start til slutt, men det er noko med lyden her som er frisk og ny. All In Favour er kanskje det tyngste sporet, og inneheld også ein heil del ulike parti. Etter ein kjapp start, kjem det beste partiet på plata, med The Contortionist, Inventor og Pockets. Tre låter som ved første lytt kanskje verka litt treige, men som veks noko voldsomt.
Spesielt Inventor og Pockets er veldig gode spor, som har gode og progressive vers, som munnar ut i refreng som er melodiøse og som set seg på hjerna etter du har høyrt dei. Oxygen Loss og Uncelebration viser ei meir sårbar side, og slik sett leverer El Caco ei variert og solid plate. Her er det raske tunge låter i starten, med element av både punk og tyngre metal, og seigare saker utover plata, med element frå stoner og grunge.
Og det følest ektefølt ut, og dei noko mørke tekstane passar perfekt til det seige og tunge lydbildet. Eit lydbilde som ikkje mange andre i Noregs rockelandskap klarer å matche. Dette gjorde at underteikna brukte litt tid på å kome tilbake inn i det, men når ein først får taket på det, er Uncelebration eit skittent og ektefølt rockeplate.
Og som avslutning kjem det ei fantastisk låt som skil seg frå alle dei andre, In Pieces. Denne visa har ei ektefølt og ærleg tekst, og er mykje roligare og lettare enn resten av plata. Og den oppsumerar også plata på ein flott måte, både musikalsk, men også tekstlig, om tapt kjærleik, vennskap og sjølvforrakt. For dette er som nemnt, ei plate, og eit band, som verkeleg klarer å formidle denne sjølvforrakten, gjennom heile plata, og nettopp difor har kanskje den fått tittelen, Uncelebration. Som eg har høyrt fleire sagt, det er godt å ha El Caco tilbake!
FLERE ANMELDELSER
OMD - Bauhaus Staircase
OMD gjør som de har lyst og markerer sitt 45-årsjubileum på ypperste måte. >>
Steven Wilson - The Harmony Codex
Visjonæren innenfor progrock bryter alle regler og leverer et post-pandemisk mesterverk. >>
Adama Janlo - Misaligned
Brilliant og enestående begynnelse. En stemme det er vanskelig å glemme. >>
Kardang - Rizky Biznizz
Sørlandsbandet Kardang er ute med sin andre fullengder, og den gir deg rein, hard og pur rock ‘n roll. >>
Rival Sons - Lightbringer
Rival Sons gir ut sitt andre album for året, og Lightbringer står ikkje tilbake for det første. >>
Spurv - Brefjære
Spurv er tilbake med eit nytt og ambisiøst album, som imponerar med store orkester og tunge gitarar i skjønn harmoni. >>
Trevor Rabin - Rio
Forrige vokale soloalbum kom i 1989. 34 år, 50 soundtracks og 200 konserter senere knaller Trevor Rabin til! >>
Pseudo Fruit - Heavy Nydelig
En norsk trio med full klaff og tre rette: ferdigheter, referanser og kreativitet. >>