Foto: Ole Kristian Tangen
Etterlengtet er ikke tilstrekkelig beskrivende på spenningen som har svermet rundt debutalbumet til Sverre Breivik, bedre kjent som Metteson, Norges nye popyndling. Ny er vel derimot noe 31-åringen for lengst har vokst ut av, da han siden debuten i 2019 har blitt nominert til Spellemannspris, kritikerrost både her i Norge og internasjonalt, og igjen og igjen bevist seg som en av Norges beste liveartister på store og små festivaler både her og på tvers av landegrenser.
På kort tid klarte Metteson å skape en unik sound hvor av en allerede også på debutalbumet hører at dette er Metteson fra første strofe. Det er romstor synthpop som bærer det samme særpreget som EP-en Convince Me hvor hver låt føles større ut enn seg selv. Drømmende lyrikk som omfavner kjærlighetens og livets opp- og nedturer gjennom klisjeer som serveres på en tolererbar og fengende måte. Båret av Mettesons kraftige vokal og skapt for å utføres og oppleves live.
Med en allerede godt testet suksessoppskrift kan en jo argumentere hvorfor en skal gjøre noe annet enn å følge den til punkt og prikke på debuten, noe Metteson gjør. Men etter et par gjennomlyttinger av Look To A Star er jeg etterlatt med noe lengsel av krydder, da det som virkelig traff med Metteson i smakebitene vi har blitt servert fra før av går noe tapt etter å ha spist oss mett på dem i hovedretten. For bortsett fra «Put it to sleep» er det vanskelig å skille de 13 låtene på Look To A Star fra hverandre og de lyriske poengene rykker ikke like hardt i hjerterota som de kanskje er tiltenkt.
En rød tråd i et album er jo akkurat det en ønsker, men på Look To A Star er den røde tråden rett og slett nesten for åpenbar i at hver låt serverer akkurat det samme. Og sammen blir det dessverre for mye av det gode. Selv om noen få kontraster skinner gjennom i balladene «Blue Eyes Open» og «Wallace Road», og jeg kjenner dansefoten rykke litt ekstra blant annet på «Last resort» er det vanskelig å finne noe særlig håndfast å skille de 43 minuttene fra hverandre. Og når ingenting fester seg til minne er det også lett å havne i glemmeboka etter at oppmerksomheten rundt slippet har lagt seg.
I tillegg er det vanskelig når Metteson ikke tar noen skritt videre musikalsk sett fra sitt tidligere materiale å ikke sammenligne, og de fleste låtene på Look To A Star føles mer ut som B-siden av arsenalet han allerede har bygget opp. Jeg ender opp med å føle meg mer mettet på Metteson etter Look To A Star enn sulten på mer. Noe som kanskje kan oppleves som kravstort da han gjør akkurat det en burde gjøre på et debutalbum, nemlig å servere det han kan best og har blitt kjent for. Men når Metteson har satt terskelen såpass høyt med det han har levert til nå, og debutalbumet har latt vente på seg, er jeg kommet til stadiet hvor jeg er klar for noe annet og forventer hakket mer.
Likevel er det absolutt et solid verk og jeg har fortsatt troen på Metteson som en av artistene som vil dominere den skandinaviske pop-scenen i god tid framover. Det vil bare mer sannsynlig være gjennom hypen fra oss som har og vil oppleve han live heller enn Look To A Star i seg selv.
