Alt i 2021 kom det to digitale singler fra duoen Aslag Haugen og Martin Hagfors. De har fått plass på albumet London Dry, som har tolv varierte, velspilte og inspirerte låter som ikke tyder på at de har gått lei.

Haugen er kjent fra Hellbillies og Respatexans, Hagfors fra HGH, Home Groan, Meg og kammeraten min, samt som tekstleverandør til en rekke norske artister som sliter med å uttrykke seg på engelsk. Han har også gitt ut tre soloalbum. Haugen har aldri gitt ut noe solo.

Produsent Nikolai Hængsle har hanket inn gamle samarbeidspartnere som Nina Mortvedt (Band of Gold) på harmonivokal og Olaf Olsen (Bigbang) på trommer. Men Pål Øverby er trommis på de fleste låtene, mens bass og mye keyboards trakteres av Hængsle. Haugen og Hagfors spiller gitarer og bytter på å synge.

Anmeldelsen er basert på vinylutgaven, der låtrekkefølgen er annerledes enn på strømmetjenestene. Lp-en starter med et høydepunkt, balladeduetten Looking For A Person, der duoen har fått med seg Susanne Sundfør til å synge både et refreng og harmonivokal. Dette er en perle med nydelig melodi og synthesizertema.



Like bra er den drivende rockelåta Apes In Heaven, der også teksta er topp. Vi får luftig, fengende popmusikk med Mortvedt-harmonier på den tre år gamle The Table Takes it All, hvor Haugen og Hagfors skifter på å synge.

Dead Song er eneste sang på plata som kun er skrevet av Aslag Haugen. Hver tekstlinje består av minst én låttittel fra Grateful Deads repertoar! Snedig og snodig tekst, sterk melodi med Hængsles pianosolo som bonus.

Side A avsluttes med fiffig, fengende, feiende flott pop på London Dry, som byr på akustisk gitarsolo og blåserrekke. Snur vi plata, får vi en sang som burde ha hitpotensial på radio også i 2024 (den ble utgitt i 2021): Cry In Public. Topp harmonivokal ved Nina Mortvedt. Clancy You Creep er elegant pop med treblås og en original melodi.

På den nydelige poplåta Deep Oceans of Love synger Ingebjørg Bratland både et vers og harmonivokal. You Mean Nothing To Me Baby er rå rock med mye herlig saksofon. Plata avsluttes med låta der Haugen & Hagfors samarbeider aller best på vokalen: Death Do Us Part. Her får vi også akustisk gitarsolo og mellotron.

Alt i alt har Haugen & Hagfors utgitt en av de bedre norske platene i et år som ikke har vært av de sterkeste her på berget. Ingen av låtene på London Dry, er klassikere, men alle byr på godt håndverk innen poprock og noen skikkelig gode tekster.