Skal vi ta dette i alfabetisk rekkefølge og få unna det negative først? Greit. Det kan stemningsmessig og musikalsk bli litt monotont, når alle låter ligger i et slikt landskap som dette. Ikke mye, men mot slutten av albumet har det blitt vel mye sårhet, gitar og mollstemte og sakte låter. Ikke at man forventer party og armene i været, men litt mer variasjon kunne gjort seg litt. Sånn da var det gjort!

For hva er det positive? Absolutt alt annet! Herregud så vakkert dette er. Jeg har sett Vilde Bye live ved et par anledninger, så jeg vet at det er like vakkert live. Derfor skal ingen på min vakt få lov til å gi all æren til produsent Torgeir Waldemar Engen for akkurat det. Men: Han har klart å forsterke skjønnheten og har tydeligvis brakt ut det beste i tromsøværingen, som spiller, skriver, covrer og synger.

Synger, ja. Den stemmen! Bye har en stemme som du kjenner igjen når du hører den. Den har det 99% av sangstemmene du hører på radio i dag mangler: Særpreg! Og så er det null autotune! Når stemmen hennes ligger på toppen av vokalharmoniene på låter som Funny Thing må du ha varig svekkede sjelsevner dersom ikke armhårene sprenger seg gjennom skjorteermene dine. Fy flate, så nydelig!



Platen er også fylt med det fineste instrumentet som gud noensinne måtte ha gjort: Steelgitar. Om en låt har steelgitar på seg, så er det nesten en garanti for at jeg liker den. Jeg er sikker på at om Rednex hadde brukt steelgitar ville jeg likte dem. Og når dette instrument brukes som ingrediens på flere av låtene på Colder er jeg helt med på notene.

Jeg har lest beskrivelser av denne type musikk som Americana, bluegrass, country og vise. Selv velger jeg bare å plassere det i kategorien «nydelig musikk du burde høre på». For en låt som Back Again er ingen av de kategoriene jeg nettopp var innom. Det er bare gitar og strykere, og stemmen (å, den stemmen) til Vilde. Det er som noe Stina Nordenstam kunne gjort.

Det er tre coverlåter, jeg kjenner personlig kun til Townes Van Zandts Nothin’. Et modig valg, men hun gjør akkurat det en som lager en cover-versjon skal: Hun gjør den til sin egen. Og det fungerer knallbra.

Det er en klisjé at slik musikk skal man høre på i oktober. Dette er så fint at du skal dra det fram uansett tid på året. Det passer til leirbålet om sommeren, du kan høre på det når du går til jobb om vinteren og ja, du kan kose deg med den i stuen en fredag kveld i oktober også. Den eneste sammenhengen hvor du ikke bør høre på denne platen er om du holder på kontrollere tungt maskineri. For du vil miste konsentrasjonen når skjønnheten fra stemmen til Vilde og musikken hennes fyller kroppen din. Men for en måte å gå på da, om du kræsjer bilen med dette i ørene!